Klokka er ti på kvelden, og jeg skulle vært på kloster på middag og konsert. Dengang ei.
Klokka fem bestemte jeg meg for at jeg var nødt til å ha en halvtime på øyet hvis jeg skulle være i stand til å ikke sovne under middagen - jeg hadde allerede holdt på å sovne under talene, til tross for at de var svært gode. Pliktoppfyllende satte jeg klokka på ring, tok ut alt jeg hadde av lommene og la meg på senga med klærne på: Jeg skulle jo bare sove en halvtimes tid.
Så feil går det an å ta. Fire timer senere våkner jeg av meg selv og tenker "hva i helvete...?" - og ser på TVen at klokka er over ni. Jeg har altså sovet i fire timer. Flott - vi skulle dra til Ulsteinvik halv åtte. I tillegg finner jeg da ikke mobiltelefonen. Etter å ha lett etter telefonen noen minutter, ringer jeg ned til resepsjonen - de har ikke sett den. Jeg ringer min egen telefon - ingen lyd (rart det der, når man har den på lydløs...). Så til slutt bestemmer jeg meg for å bare flytte hele senga - og da ramler den fram. Den har altså på et eller annet mystisk vis havnet mellom veggen og senga, noe som kvalte lyden så jeg ikke hørte den. Jeg vet da ikke hvordan det har skjedd, men hvis jeg skal gjette, har jeg sikkert satt den på snooze i søvne og så lagt den ved puta - hvorpå den har falt bak senga. Det er bare en gjetning, men jeg kjenner meg selv godt - så jeg regner med at det er dét som har skjedd.
Så nå har jeg altså gått glipp av en bedre middag. Ord kan ikke beskrive hvor dum jeg føler meg - så her er et bilde for å illustrere:
Det er bare å gratulere :Þ
