Godt & Blandat

I dag har vært en god dag. Passe doser smertestillende, fire sider skrevet, og familiebesøk.

Jeg fikk tillatelse til å gå tre ganger i dag. Og når jeg sier GÅ mener jeg gå på krykker. Men hey-bedre enn å ligge på ryggen hele dagen! Ikke misforstå den...

Uansett: jeg har vært slem gutt. Nesten så slem at jeg fortjener straff. For jeg har gått FIRE ganger i dag! Muhahahahaaaa....
Jadda...skikkelig bad boy vet du!

Vel uansett! Familien hadde med druer og Godt & Blandet. Godt valg! Det oppfordres hermed til gjentakelse for de av dere som vurderer besøk.

Men nå gidder jeg ikke å skrive mer. I hvert fall ikke her. Ta-da!

Engler og Demoner

Da var det atter en dag. Det er jammen ikke mye man kan gjøre når man ikke får lov til å bevege seg! Humøret er vesentlig bedre i dag enn i går natt. Beinet har slukket, jeg har musikk på øret, og såvidt jeg skjønte skal slangene i armen snart av. Jeg får dessuten lov til å gå på krykker i dag! Hele to minutter! TRE ganger! Fantastisk. Og når jeg i tillegg har en dritsøt sykepleier som heter Trude, ligger dette an til å bli en fin dag. Gåeh!

Jeg har nå akkurat fått smertestillende, og med én gang det virker skal jeg humpe ut på do. Jeg gjentar oppfordringen om å komme på besøk.

Det snør fremdeles ute. Akkurat dét er helt latterlig - vi er i slutten av Mars! Det skal være VÅR! Men samtidig får jeg uansett ikke lov til å gå på en god stund, så det er strengt tatt ikke mitt problem. Men det ER deres!

Muhahahahahaaaaaa

Smerte Er Midlertidig, Ære Varer Evig

Uttrykket over er mye brukt i militæret når folk klager over at de har vondt noe sted. Det BØR stemme. Klokka er nå halv fem, og jeg er trøtt som faen. Jeg sovnet sånn ca halv ti, i godt humør. Vel, så godt humør man kan ha når man ligger oppkuttet og sammenlappet på en relativt ubehagelig seng med slanger både det ene og det andre stedet, og ser ut på snøen. Jepp, det snør. Har jeg nevnt at jeg hater snø? Ikke? Vel, jeg hater snø!

Men ja. Det var ikke snø jeg skulle snakke om nå. På ingen måte. Jeg våknet, lettere forvirret, og tenkte "hmmm...jeg har vondt i beinet...", etterfulgt av "AAAAAH" da jeg innså HVOR vondt det var. Flott. Nå får jeg ikke puste fordi det kjennes ut som om beinet mitt har tatt fyr. Heldigvis kommer det inn en hyggelig dame og får i meg litt mirakelmedisin. Der og da kunne jeg sverget at hun var en engel, men hun var visst "bare" en sykepleier. Det er fremdeles jævlig vondt, men jeg får i hvert fall puste.

Alt er allikevel ikke bare fryd og gammen. Jeg håper jeg får en dose nummer to snart, så jeg får sove, blant annet. I tillegg må jeg innrømme at det er fryktelig vanskelig å tisse liggende; kjenner jeg er litt ute av trening. For ikke å snakke om at det ikke er internett her! Men verst av alt....

Det snør.

Enhetsskolen Viser Vei!

Som vi alle har fått med oss, eller i det minste har JEG fått det med meg, har SV vedtatt et glimrende forslag på landsmøtet: Det offentlige skal overta friskoler og pedagogiske alternativer, slik at vi ikke får usunn konkurranse. Ikke misforstå - de skal drive skolene som før, men det skal være i regi av det offentlige. Det offentlige klarer jo fint å drive alternative pedagogiske tilbud selv, og det er ingen som kan si at ikke norsk skole er nyskapende på pedagogikk, så dette ser jeg på som en fantastisk løsning. Konkurranse på noe så viktig som utdanning fører bare til forskjeller, og det er tross alt viktig at skolen er et senter for klasseutvisking. Læring må komme i andre rekke.

Det er dessuten helt klart at dette passer inn i prinsippet om enhetsskolen! I Norge har vi for lengst skjønt at den viktigste og beste måten å dele inn klasser på, er etter alder. Å dele etter ferdigheter vil bare gi økte sosiale forskjeller, samme hvor "tilpasset" kritikerne av den norske skolen hevder at undervisningen vil bli. Man kan ikke se på den enkeltes behov på den måten når det er overordnede mål som skal nås. Hvordan skal alle kunne bli like hvis vi behandler dem forskjellig?? 

Men selv SV har ikke skjønt hele poenget ennå. Det er MANGE arenaer der det fremdeles er usunn konkurranse basert på ferdigheter! Jeg jobber på en skole, og der har vi lærere som er nesten SEKSTI år, mens jeg personlig er godt under halvparten! Dette skaper en usunn konkurranse, og det er helt tydelig at både trivsels- og samarbeidsfaktoren er mye, mye dårligere enn hva tilfellet hadde vært om alle hadde vært på min alder. 

Jeg foreslår derfor en radikal omlegging av arbeidsmarkedet i Norge. Fra man er 20 til man er 30 må man enten være student eller jobbe på "lavere" nivå, for eksempel som burgerflipper, og så jobber man seg oppover ikke etter hvilke resultater man viser til, men ettersom man blir eldre! Dette er en mye mer rettferdig ordning der alle når samme nivå samtidig, og man ikke har en usunn konkurransesituasjon der de svake faller utenfor. En sykepleier blir lege når han eller hun har fylt 40, for eksempel. På den måten blir man jo kvitt legemangelen også! Man kan også si at etter videregående, som øyeblikkelig må bli obligatorisk, får man tilbud om å bli lærer på lavere trinn  - forutsatt at man har gått studiespesialisering. Andre linjer blir mer yrkesspesifike. Man kan selvfølgelig takke nei og gå på universitet eller for eksempel ta jobb som sykepleier når man fyller 20, men da har man i hvert fall tilbudet om å jobbe som lærer - ingen faller med andre ord utenfor! Da hadde det ikke lenger vært noen "lærermangel", og læreryrket hadde ikke måttet konkurrere med andre yrker med "bedre" arbeidsbetingelser. Everbody wins! For ikke å snakke om forskning - det er på det rene at man blir bedre på ting jo eldre man blir, og da er det mye bedre at alle får tilbud om forskerstillinger innen sin yrkeserfaring når de blir seksti. Har man vært lege fra førti til femti, og hjertekirurg fra femti til seksti, kan man forske på hjerter når man blir seksti. Det er en logisk oppbygning, og det vil gi mye bedre resultater enn alle prøvene man må gjennom i dag som professor, og som bare fører til konkurranse mellom mennesker som alle er motiverte til å fortsette! Man kan ikke ekskludere noen bare fordi de ikke har gode nok resultater. All forskning viser dette.

Det er altså ingen tvil om at vi må slutte å inndele etter noe så vagt som "kompetanse" og "ferdighetsnivå" også i storsamfunnet. Den norske enhetsskolen har vist vei i årevis. Nå er det på tide å følge etter.

Trøøøøtt

I helgen har jeg vært på kurs. Jeg er helt utkjørt. Programmet var tett, og jeg var dum nok til å bli med på byen etterpå også. Lurt? Nei. Ikke denne gangen.

Steffen våknet da opp med tørr munn, svimmelhet og en veldig, veldig liten lyst til å begynne på kurset. Klokka ti over ni klarte jeg å karre meg opp så jeg fikk kommet meg ned til frokost. På det tidspunktet trodde jeg faktisk at kurset i seg selv begynte klokka ni, så jeg trodde jeg var ti minutter forsinket. Allikevel gikk jeg helt rolig; hadde ikke klart å løpe med en sint bikkje i hælene engang. Eller kanskje. Jeg liker ikke sinte hunder. De kan nesten konkurrere med snø. Men bare nesten.

Så nå er kurset slutt, og skyssen er på vei. Jeg vil sove. Virkelig. Jeg sitter og døser, og jeg tror egentlig at det eneste som hindrer meg i å sove er at jeg skriver på denne bloggen. Vel, dét og at jeg har et par tullinger som skriver til meg på MSN - en dansk tulling og en moldetulling. Trøtt....Sove til torsdag? God plan.