Uttrykket over er mye brukt i militæret når folk klager over at de har vondt noe sted. Det BØR stemme. Klokka er nå halv fem, og jeg er trøtt som faen. Jeg sovnet sånn ca halv ti, i godt humør. Vel, så godt humør man kan ha når man ligger oppkuttet og sammenlappet på en relativt ubehagelig seng med slanger både det ene og det andre stedet, og ser ut på snøen. Jepp, det snør. Har jeg nevnt at jeg hater snø? Ikke? Vel, jeg hater snø!
Men ja. Det var ikke snø jeg skulle snakke om nå. På ingen måte. Jeg våknet, lettere forvirret, og tenkte "hmmm...jeg har vondt i beinet...", etterfulgt av "AAAAAH" da jeg innså HVOR vondt det var. Flott. Nå får jeg ikke puste fordi det kjennes ut som om beinet mitt har tatt fyr. Heldigvis kommer det inn en hyggelig dame og får i meg litt mirakelmedisin. Der og da kunne jeg sverget at hun var en engel, men hun var visst "bare" en sykepleier. Det er fremdeles jævlig vondt, men jeg får i hvert fall puste.
Alt er allikevel ikke bare fryd og gammen. Jeg håper jeg får en dose nummer to snart, så jeg får sove, blant annet. I tillegg må jeg innrømme at det er fryktelig vanskelig å tisse liggende; kjenner jeg er litt ute av trening. For ikke å snakke om at det ikke er internett her! Men verst av alt....
Det snør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar