mandag 13. juli 2009

EU, EØS Eller Selvstendighet?


EU-debatten fikk en ny gnist i helgen, da det ble kjent at Island høyst sannsynlig kommer til å søke EU-medlemskap. Det burde ikke være noen overraskelse, strengt tatt; den nye regjeringen er sterkt EU-vennlig, og med tanke på hvor hardt Island ble rammet av finanskrisen, forstår jeg godt hvorfor de vil ha sikkerheten Euroen og fri adgang til EUs indre marked gir et land som i stor grad lever av eksport av råvarer. Dette kan gjøre EU og EØS et hett tema i høstens valgkamp - og jeg håper da også at det er tilfelle. Det er 15 år siden sist det i det hele tatt var på dagsorden, og det er tross alt et utrolig viktig spørsmål.

Grunnen til at det får så stor betydning for Norge om Islan blir EU-medlem, er at EØS per dags dato består av Norge, Island og....Liechtenstein. Ikke noe vondt ment om Liechstenstein (hvis man ser bort fra at kvinner fikk stemmerett i 1984 da...), men de er og blir en lilleputtnasjon med en BNP som knapt kan sammenliknes med en norsk kommune. Per dags dato overvåker i stor grad Island og Norge hverandre; uten Island vil Norge overvåke seg selv.

Så hva skal Norge da gjøre? Vi har strengt tatt tre valg: Vi kan dra en Sveits og bli helt selvstendige, forhandle om alt som er av handelsavtaler på nytt, og være totalt nøytrale i Europa; vi kan bli i EØS som nå, men sannsynligvis betale mer for medlemsskapet ettersom Island forsvinner og EU dermed utvides - uten at vi har noe mer å si enn nå; eller vi kan bli fullverdige medlemmer av EU, med alle fordeler og ulemper det innebærer.

Argumentene for og mot EU er velkjente for alle som følger med politisk, så jeg skal ikke gjenta det nå. Men etter min mening er vi nødt til å ta debatten. Hvis Island blir medlem - og veien fra søknad til fullt medlemskap for Island vil være kort - så er EØS ikke lenger en fungerende organisasjon.

Selv er jeg positiv til EU-medlemskap av grunner jeg ikke skal gå inn på her. Men uansett utfall er vi nødt til å ta en debatt om dette nå - og aller helst ser jeg at det blir en stor del av valgkampen.

lørdag 11. juli 2009

Tidenes Dårligste Filmer?

OK, jeg vet at dette ikke er å holde seg til temaet for bloggen. Problemet er at en kamerat av meg akkurat hadde sett den nye "Street Fighter"-filmen og mente at det var blant verdens fem dårligste filmer - og jeg var uenig. Dermed utfordret han meg til å finne fem filmer som var dårligere.

Det har jeg da gjort.

Jeg begynner på #5 og jobber meg nedover.


5. SuperBabies: Baby Geniuses 2 (2004)
Dette er en av de amerikanske "komediene" som folk leier eller kjøper fordi man ser fargerike bilder på forsiden og syns at de mennene (eller i dette tilfellet ungene) som står lent inntil hverandre ser morsomme ut. Vanligvis tar man feil. Denne gangen tok vi fryktelig feil. Dårlige skuespillere, elendige vitser og helt grusomt plot gjør dette til en sikker vinner hvis du trenger å gråte av smerte.

4. Ghosts Can't Do It (1989)
Jeg vet, det høres mest ut som en dårlig pornofilm. Og med John Derek som regissør er det også nesten dét det er. Jeg har i hvert fall sett mer sammenhengende historie i de fleste pornofilmer, og skuespillerne var vesentlig mer entusiastiske og talentfulle. Når selv Bo Dereks nakne dansescene er drepende kjedelig, da vet du at det er en dårlig film...

3. Die Hard Dracula (1998)
Dumme Mick trodde at dette var en parodi på skrekkfilmer og Die Hard - men han burde jo skjønt at tittelen på filmen ikke har så mye å gjøre med selve filmen. Det sier seg jo selv. Jeg burde kanskje tatt hintet om at dette var en dårlig film da jeg så at den ikke hadde noen meny, men startet rett på filmen. Men nei: Jeg fortsatte å se. Til dags dato vet jeg ikke om dette er en seriøs film eller en komedie.

2. Ghost Lake (2004)
Dette SKAL være en skrekkfilm - men jeg trodde seriøst det var en parodi minst de første ti minuttene, på grunn av tidenes dårligste begynnelse. Du hadde ikke klart å komme på en dårligere start om du hadde forsøkt. Skuespillerne er forferdelig dårlige, "spesialeffektene" var så latterlige at jeg måtte ta pauser for å skrike "NEI! NEI! NEI" med jevne mellomrom, og handlingen...Den tror jeg vi dropper å snakke om nå. Kniven ligger LITT for nær PCen...
De eneste to tingene som er bra med denne filmen er puppene til hovedrolleinnehaver Tatum Adair, som virelig er fantastiske. Men selv et par superpupper som hennes kan ikke redde en så til de grader forferdelig film.

1. Dracula 3000 (2004)
Det virker som om 2004 var et fryktelig dårlig år for film...Greit, så jeg burde kanskje tatt et hint da jeg så tittelen. Men alvorlig talt: Samme hvor dårlig du tror at denne filmen er, så er den så uendelig mye verre. Jeg burde kanskje også ha tatt et hint i og med at det eneste skuespillernavnet på forsiden av filmen er "Coolio"...Som forøvrig står for de beste skuespillerpresentasjonene i filmen. Det sier litt...
De dårligste skuespillerprestasjonene jeg har sett - og det fra profesjonelle skuespillere som Udo Kier, Kasper van Dien, og Erika Eleniak (og Coolio...la oss ikke glemme Coolio....-_-); en historie LANGT verre enn det verste du kan tenke deg; og sist, men ikke minst - verdens dårligste slutt. Nei, seriøst. Det er verdens dårligste slutt. Hvis du tror du har sett verdens dårligste slutt, men ikke har sett denne filmen, da tar du feil. Punktum finale.

onsdag 8. juli 2009

Norges Mest Korrupte Politiker?


Jeg har ikke hatt inspirasjon til å skrive på en stund, mye på grunn av at jeg skriver så vanvittig mye ellers. Men når man virkelig sliter med å finne noe å irritere seg over, burde man bare se etter om Trond Giske har klart å drite seg ut noe i det siste. Stort sett får man napp.

Så også i dag. Trond Giske har klart det kunststykke å gjøre noe så dumt at jeg er enig med en uttalelse fra den kulturpolitiske talsmannen til Fremskrittspartiet. Vanligvis ser jeg på FrP og kultur som motsetninger, men for en gangs skyld er AP enda mer clueless enn FrP.

Det er selvfølgelig fordi det ikke er kultur i en smal forstand det er snakk om, men formidling av kultur - nærmere bestemt det digitale bakkenettet (som jeg fremdeles mener burde hete "det digitale luftnettet).

Da det digitale bakkenettet ble lansert, var en av konsesjonsvilkårene at det skulle gis plass til andre aktører. Men regjeringen har i dag besluttet å endre konsesjonsvilkårene underveis, slik at NTV får monopol på det digitale bakkenettet. Det til tross for at konkurransetilsynet senest i fjor ivret for å få konkurranse på bakkenettet med den begrunnelse at man da vil få et bedre og billigere tilbud. Som vi alle vet er dette en sunn innstilling; det vil ikke være mange som er uenige i at monopol er et onde. Ikke bare gjør regjeringen dette mot konkurransetilsynets innstilling - de gjør det mens Stortinget har sommerferie, så det ikke vil være mulig for opposisjonen å ytre seg tilstrekkelig. Flott. Gratulerer, Giske & co., dere har klart å dytte på erkesosialisme nok en gang - og denne gangen med minimal kamp.

For i sosialismen er ikke konkurranse positivt. Det er ødeleggende for staten. Det ser man på Norges holdninger til konkurrenter til NRK da de først kom, og det ser man på de rødgrønnes skolepolitikk; alle skal være like, enten de er det eller ikke. RiksTV har vært et tapssluk for TV2, Telenor og NRK på grunn av at ikke mange nok har gått over dit - og to av aktørene er altså statseide. Det blir for mye for Trond Giske, som i stedet for å innse at man kanskje må forbedre tilbudet - for eksempel ved å få inn de flere aktører, tilsvarende kabelnettet - velger å sørge for at aktørene som allerede er der får monopol, så de menneskene som er uheldige nok til å ha valgt RiksTV ikke har noe annet å velge i når det analoge bakkenettet stenger helt.

Jeg må bare få gratulere Giske med å havne øverst på min liste over korrupte politikere. Jeg mener ikke at han har fått betalt for dette, men sosial korrupsjon er også korrupsjon. For å sitere det som sannsynligvis hadde blitt NTVs konkurrent, MGT:
RiksTV går dårligere enn de forventet, og derfor må de få mye bedre rammebetingselser for å redde lønnsomheten. En slik belønning tror jeg mange bedrifter skulle ønsket seg.
Han har selvfølgelig helt rett. Enhver bedrift skulle gjerne ha kunnet søke om konsesjon på visse vilkår, der alle som skal søke må forholde seg til de samme vilkårene, for så å få bedre vilkår hvis det ikke er lønnsomt. Det er ikke vanskelig å se hvordan for eksempel P4 kunne bruke det samme argumentet; på grunn av manglende annonseinntekter skulle de altså måtte betale mindre i konsesjonsavgift - eller staten fjernet rett og slett noen av konkurrentene. Selvfølgelig ville P4 ha tjent stort på det. Det gjør det imidlertid ikke mer rettferdig av den grunn.

Hvis det er sånn at Riks-TV går med tap, ja da må aktørene finne en måte å tjene penger på. Sånn fungerer markedet. Hvis de ikke er villige til å ta den risikoen, får de heller la noen andre ta over! Hvordan ville et marked fungert hvis staten bare kunne kommet inn når som helst og endret vilkårne hvis ting gikk dårlig? Skulle de da gjort de samme når ting går bra? Jeg syns jeg ser Giske endre rammevilkårene underveis i en Statoil-konsesjon fordi de tjener for mye penger.

Det er rett og slett latterlig. Det vi har er en aktør som er i et marked der de taper penger fordi kundene ikke syns tilbudet er bra nok, og i stedet for å åpne for andre aktører som kanskje kunne ha gitt et bedre tilbud - og som i hvert fall er villige til å ta risikoen - og dermed trekke flere kunder, så velger man å beskytte interessene til aktøren som allerede er der, slik at man ikke risikerer på at de taper mer penger ved ærlig konkurranse.

Trond Giske - du er herved den statsråden jeg misliker desidert mest. Jeg trodde ikke du kunne drite deg ut verre etter uttalelsene dine rundt lisensen, fildeling og overvåkning, men jeg tok altså feil. Jeg håper dere blir kasta på hodet og ræva ut av regjeringslokalet, nesten uavhengig av regjeringsalternativ.

For da slipper vi i det minste deg.

fredag 24. april 2009

Mr. D Strikes Again!


Klokka er ti på kvelden, og jeg skulle vært på kloster på middag og konsert. Dengang ei.

Klokka fem bestemte jeg meg for at jeg var nødt til å ha en halvtime på øyet hvis jeg skulle være i stand til å ikke sovne under middagen - jeg hadde allerede holdt på å sovne under talene, til tross for at de var svært gode. Pliktoppfyllende satte jeg klokka på ring, tok ut alt jeg hadde av lommene og la meg på senga med klærne på: Jeg skulle jo bare sove en halvtimes tid.

Så feil går det an å ta. Fire timer senere våkner jeg av meg selv og tenker "hva i helvete...?" - og ser på TVen at klokka er over ni. Jeg har altså sovet i fire timer. Flott - vi skulle dra til Ulsteinvik halv åtte. I tillegg finner jeg da ikke mobiltelefonen. Etter å ha lett etter telefonen noen minutter, ringer jeg ned til resepsjonen - de har ikke sett den. Jeg ringer min egen telefon - ingen lyd (rart det der, når man har den på lydløs...). Så til slutt bestemmer jeg meg for å bare flytte hele senga - og da ramler den fram. Den har altså på et eller annet mystisk vis havnet mellom veggen og senga, noe som kvalte lyden så jeg ikke hørte den. Jeg vet da ikke hvordan det har skjedd, men hvis jeg skal gjette, har jeg sikkert satt den på snooze i søvne og så lagt den ved puta - hvorpå den har falt bak senga. Det er bare en gjetning, men jeg kjenner meg selv godt - så jeg regner med at det er dét som har skjedd.

Så nå har jeg altså gått glipp av en bedre middag. Ord kan ikke beskrive hvor dum jeg føler meg - så her er et bilde for å illustrere:


Det er bare å gratulere :Þ

fredag 17. april 2009

Musikkbransjens Skjulte Tall

Noe som irriterer meg grenseløst for tiden er platebransjens fokus på nedlastere. Jeg har skrevet om hvorfor folk laster ned (det var vel i går, faktisk), og at det er en omstilling som må til, men det er ikke noe IFPI eller resten av musikkbransjen er villig til å høre på - selv ikke når jeg har snakket med dem.

Så jeg får prøve noe nytt. Det kalles "statistikk". Jeg liker vanligvis ikke statistikk så godt, fordi det kan vris i alle retninger man vil - men nå skal jeg gjøre et unntak, siden det er deres egen statistikk jeg skal se på. På nettsidene til IFPI kan man se statistikk over alt salg av musikk i Norge. Informativt og fint, og det viser helt klart en nedgang i salg av musikk, selv med lovlige nedlastingsalternativer (som, som jeg har forklart før, er altfor dårlige). Det er imidlertid én ting som er helt utelatt fra statistikkene til IFPI: Livekonserter. Det er i og for seg naturlig, i og med at IFPI ikke tjener stort (hvis noe i det hele tatt?) på live-musikk, men det er verdt å se på allikevel.

For der platebransjen har sviktet, har live-musikk eksplodert. Den globale live-musikk-omsetningen (og vi snakker da her konserter osv) har eksplodert siden 2003: Fra 2.5 mrd dollar i 2003 til 4.2 mrd i 2008 - en økning på hele 1.7 mrd, eller 68%. Tilsvarende har platesalget gått ned fra 7.6 mrd dollar i 2003 til 6 mrd dollar i 2008, altså en nedgang på 1.6 mrd dollar. Penger vi brukte totalt på musikk har altså hatt en (minimal) økning på ca 100 millioner dollar siden 2003. 

La meg forklare litt om økonomi. Hvis man har en viss sum man kan bruke på underholdning hver måned, og prisen på én av de tingene går ned, så vil man bruke mer på andre underholdningsprodukter. Prisen på musikk har gått ned, både på grunn av nettbutikker og på grunn av nedlasting (selv om volumet er høyere enn det var helt frem til 1990), og dermed bruker folk de pengene andre steder - for eksempel på konsert. Det er helt logisk - og det er mellomartistene som tjener mest på det her; artister som Arctic Monkeys, som har blitt store i Norge takket være nedlasting, spiller for fulle hus i Norge. Det ville vært en umulighet for noen år siden. De store artistene kan helt klart tape penger, og det vil muligens være vanskeligere for mindre artister å tjene penger på album - men musikkbransjen skal slite med å finne dekning for at de taper penger på dette, og spesielt med å hevde at det går ut over artistene

Men det går selvfølgelig ut over noen. Det går for eksempel ut over Christer Falck, fordi nå kan folk høre at musikken han produserer suger svett hestepung, så de slipper å kjøpe den, og det går ut over Christer Falck fordi folk ikke gidder å gå i butikkene og kjøpe musikk mer (hallo - det er mye mer oversiktlig på CDON), og det er sikkert andre aktører som også taper penger, men slik var det også da supermarkedene kom. Det er billigere og mer lettvint med supermarkeder enn med masse småbutikker, og dermed tapte mange mennesker penger og arbeid som før hadde drevet småbutikker. Slik fungerer markedet - lev med det. Jeg sover ikke dårlig om natten fordi de samme menneskene som mente at kasetten og CD-brenneren ville ruinere musikkbransjen nå mener at nedlasting vil ruinere musikkbransjen.

Og det er mer. Det har seg nemlig sånn at den førnevnte underholdningspotten har flere konkurrenter - nemlig blant annet spill og film. Spill har nå vokst seg så stort att det regnes som kultur, noe jeg ser på som veldig postivit, og de stjeler også markedsandeler fra musikken. Det burde ikke være så vanskelig å forstå at med mindre den potten vokser betydelig, altså at folk får bedre råd, så en av aktørene tape for at den andre skal vinne frem. Spill har vokst enormt de siste årene, og film- og musikkbransjen taper på det! Slik er livet!

At TPB nå taper er en vits. Det de baserer seg på er at det er lett å finne frem i materialet, slik at det "oppfordrer" til nedlasting; da kan jeg fortelle deg at et nettsted som ikke er lettvint, er dødsdømt. Det var vi gjennom litt lenger ned. Torrent-teknologien benyttes til nesten alt som er av LOVLIG fildeling, deriblant Open Office, fordi man da ikke trenger like mange nettservere for å ta seg av trafikken; folk kan dele det seg imellom eller fordele materialet over frivillige host-servere som deler trafikken likt. Å si at en torrent-side som er lett å finne frem i kan dømmes for noe brukerne gjør, blir som å si at det Norske Veivesen kan dømmes for å lage gode veier fordi det oppfordrer til villmannskjøring. Ikke at det er noen stor fare for dét på norske veier med det første. Musikkbransjen er naiv og uvitende, og jeg burde sikkert ikke vært overrasket. 

Det er tross alt ikke lenge siden kasetten førte til "Home Recording Kills Music"-kampanjen.

onsdag 15. april 2009

Lovlig vs Ulovlig Nedasting; Bil vs Offentlig Transport

I dagens Dagbladet kan vi lese en artikkel av Terje Mosnes om nedlasting i Norge - der platebransjen, representert ved Elin Aamodt, har konkludert med at folk egentlig ikke vil drive med ulovlig nedlasting.

Dette burde ikke komme som noe sjokk i og med at nedlasterne selv har sagt dette i årevis, men i stedet for dermed å si "Greit, de hadde rett, vi tok feil, la oss høre hva de vil ha", kommer Elin med følgende kommentar: "Vi blir jo ofte møtt med en påstand om at folk laster ned ulovlig fordi det ikke finnes gode nok lovlige tjenester. Undersøkelsen viser altså det stikk motsatte." Bakgrunnen for dette er altså en undersøkelse gjennomført av Norstat, på vegne av GramArt, som viser at bare fire prosent tror at grunnen er mangel på gode alternative tjenester.

I beste fall er dette basert på uvitenhet - i verste fall på løgn. Det kan godt hende at det finnes de som aldri igjen ville gått over til å betale en krone for musikk og film - men de aller fleste vil bare ha tilgjengeligheten dette innebærer - de betaler gjerne for det. Dette er lett å illustrere med enkelte FTP-servere og torrent-sider hvis navn jeg foretrekker å holde hemmelig: Man må ha en viss Upload:Download-ratio, og hvis den er for lav kan man kjøpe seg høyere rating. Man betaler altså for å få lov til å laste ned. Selvfølgelig en del mindre enn om man skulle kjøpt alt sammen, men det er faktisk også uvesentlig.

For plateselskapene hevder at man ikke kan konkurrere med "gratis" - men tydeligvis kan man det. Noen av disse serverne står for nedlasting av en dimensjon platebransjen ville DRØMT om å få hånd på - og de betaler fremfor å bruke gratisalternativer som Limewire og TPB fordi det for det første er mye søppel der, for det andre ikke er spesielt raskt, og for det tredje er uoversiktlig i forhold til de beste sidene og serverne.

Men hvordan kan plateselskapene konkurrere på pris med slike siter? Det kan de selvfølgelig ikke. De har ikke mulighet til å konkurrere på pris. Men de kan konkurrere på tilgjengelighet. Slike sider er (ennå) ikke åpne for alle, og de har ikke alt tilgjengelig øyeblikkelig - men det kan plate-, film- og spillselskapene ha. Det er ingenting i veien for at Scrubs streames samtidig som det sendes på TV; det er ingenting i veien for at en film slippes i dårligere format for nedlasting samme dag den slippes på kino; og det er ingenting i veien for at det åpnes for at spill kan lastes ned direkte samme dag det slippes - kanskje før, med aktivering på slippdato. Å ha tjenester som dette, der det er enklere å finne frem til filmer, spill, serier og andre ting enn det er på gratistjenester, vil folk betale for. De må regne med at fortjenesten per avspilling er lavere enn i dag - men slik er det også med aviser! Nettaviser er en del av hverdagen i mye større grad enn før, papiravisene taper opplag. Dette er en del av en digital hverdag, og det er ingenting å skamme seg for!

Men hvordan vet jeg at folk vil betale for tilgjengelighet?

Fordi mennesker i Norge har bil. Jepp, jeg nevnte det i overskriften: Folk har bil. Og det har faktisk alt med saken å gjøre. Det koster vanvittig mye å ha en bil - selv et billig skrap. Uten nedskriving av verdi er bilen et pengesluk av dimensjoner og koster tusenvis i løpet av en liten måned. Til sammenlikning koster et månedskort som dekker hele Oslo, Akershus og Østfold på NSB rundt femten hundre. Hvorfor tar man ikke da tog og annen offentlig transport i mye større grad? Svaret er enkelt: Fordi det er mer lettvint å ta bil. Det er lettere å ta bil til butikken, til jobb, til frisøren, til skolen, til hundeutstillingen og til tanta på Toten - og dermed betaler vi heller litt ekstra for at det er lettvint.

Så den neste personen som sier til meg at folk ikke vil betale mer bare fordi det er enklere kan enten selge bilen og begynne med offentlig transport - eller holde kjeft.

Poker I Norge

Welcome back! Jo takk, det er hyggelig å se igjen dere også! Jeg har hoppet i fallskjerm og knekt nakken, i tillegg til omtrent alt annet av bein i kroppen, så jeg skriver dette med en talemaskin på sykehuset og vil måtte få hjelp til å skifte bleie resten av livet - derav det sene blogginnlegget. Enten det, eller så har jeg vært lat.

I min forrige bloggpost skrev jeg om at poker egentlig ikke er forbudt i Norge i henhold til lotteriloven - med mindre ting som aksjespekulasjon også er det.

Det som er litt spesielt er jo at dette er en gammel bloggpost. Da jeg skrev den, var markedet i boom, og vi hadde folk som tjente millioner på aksjespekulasjon. Jeg fikk kommentarer som "her er forskjellen på poker og aksjemegling" etterfulgt av en lang tirade om at aksjer er verdipapirer (som om jeg ikke var klar over det fra før...), og at man når man driver med aksjespekulasjon bedriver en kalkulert risiko. De samme menneskene er tydeligvis ikke klar over at det er to ting som gjelder for å bli en god pokerspiller:
  1. Beregne oddsene for å vinne.
  2. Være i stand til å lese motstanderne.
Dette er det som skiller en amatør fra en proff. Det er langt fra tilfeldig at enkelte pokerspillere til stadighet er blant topp 50 i VM og pokerturneringer rundt om i verden; de har ikke "flaks", de er DYKTIGE.

Jeg har tidligere spilt poker. Jepp, mye også. Det har blitt mindre i det siste, men det er mest fordi jeg ikke vil risikere å bli raidet av bevæpnet politi bare fordi det er POKER jeg spiller, og ikke Canasta. Jeg mener av hele mitt hjerte at poker ikke er ulovlig, selv om Eidsivating lagmannsrett tydeligvis har intelligensnivå på linje med peanutskallene som er igjen i avføringen etter at elefantene har spist dem, og bestemte seg for å avvise anken - før den er fremmet -"fordi det er tydelig at den ikke vil føre frem". En bloggpost vil komme om akkurat dét senere.

Jeg er klar over at poker av en eller annen grunn blir ansett som ulovlig i Norge, dette fordi det er "hasardspill" - eller fordi staten mener at fordi vi mennesker er så ekstremt dumme og uansvarlige, er det viktig at de forteller oss AKKURAT hvilke spill vi skal få lov til å blakke oss på. Det er derfor mye bedre å bruke opp alle pengene sine på hest eller lotto eller oddsen eller spilleautomater - så lenge det ikke brukes opp på kortspill. Eller stryk det. Det er faktisk lov å spille kortspill om penger, som for eksempel bridge, så lenge det ikke er poker.

Ja, jeg skal faktisk sette opp en liste nå over ting man har lov å bruke opp alle pengene sine på her i landet:
  • Lotto. Her får til og med det statlige Norsk Tipping lov til å reklamere med "Du kan ikke vinne hvis du ikke spiller! :D:D:D:D:D". Men spillegalskap er staten veldig bekymret for.
  • Oddsen. Flere enn meg som kjenner folk som spiller bort 2000-5000 kroner i måneden på oddsen? "Vi taper aldri" er helt rett - Norsk Tipping taper aldri på oddsen.
  • Trav. Av en eller annen grunn aldri Derby, men trav. Hesteveddeløp går for å være en av de store, stygge ulvene når det gjelder spillegalskap i for eksempel England og USA. "Going to the tracks" er i seg selv negativt - men i Norge viser vi trav på riksdekkende TV. Jada, det er spennende. Jada, for å vinne over tid kreves innsikt og kunnskap. Og jepp, det er akkurat det samme som det kreves i poker. Jeg kjenner også her folk som bruker opp mot 10.000 i måneden på trav. Mye får de igjen, mye mister de. Men
  • Lyntoto. Jada, jeg vet at dette også er trav - men dette er da en maskin som velger mer eller mindre vilkårlig hvilke hester du skal satse på. Dette skal være mindre skadelig og tilfeldig enn poker? Fuck you.
  • Spilleautomater. Giske - Norges desidert dårligste statsråd så lenge jeg har levd - har tross alt skiftet ut de "farlige" automatene - og skaffet et statlig monopol. Way to go, Giske. Det hjelper sikkert alle de som nå benker seg rundt de automatene i stedet for de forrige. Det er ikke til å komme fra at det finnes en god del mennesker som bruker tusenvis av kroner på én dag på automater - der det er helt tilfeldig om de vinner. Men de er lovlige. Fantastisk.
  • Keno. Her vil jeg gjerne sitere en Arthur Reeber, en profesjonell gambler: "I wouldn't play it with Monopoly money, and I hope you never will." Et spill en garvet gambler ikke ville rørt med falske penger er altså lovlig i Norge. Fantastisk
Sjur Hansen i Dine Penger skrev en glimrende kommentar for drøyt to år siden om statlig monopol på spilling. Han har selvfølgelig helt rett: Staten er ikke egentlig bekymret for at nordmenn spiller for mye. Hadde staten vært det, hadde de vært bekymret for at vi er det landet i verden med nest flest Lotto-spillere per innbygger, og latt være å tillate reklame for Flax, Lotto og andre spill. At poker er ulovlig, skyldes først og fremst at staten har problemer med å regulere det, altså å skattlege og kontrollere hver krone som skifter hånd, ikke at folk taper penger på det.

For tape penger skal man gjøre til staten.

mandag 6. april 2009

Aksespekulasjon vs. Poker

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta med denne bloggposten. Ikke fordi den er gammel - selv om den faktisk er gammel, men fordi den må modifiseres en del - og fordi argumentasjonen ikke helt holder mål. Problemet er at jeg prøvde å lage en ny bloggpost, men den blir altfor lang hvis jeg skal ha med både punktene herfra og de nye punktene. 

So therefor I give you: En omskrevet versjon av en to år gammel bloggpost - Aksjespekulasjon vs. Poker; en opptakt til Poker I Norge :)


Det har vært mye bråk i perioder rundt poker i Norge - og spesielt rundt "ulovlige" pokerklubber, der man nærmest får inntrykk av at alle som sitter og spiller der er med på å finansiere heroinlastene til farlige kriminelle. Man begrunner ulovligheten med lotteriloven - en lov som forøvrig burde sendes dit solen aldri skinne først som sist - men én ting har slått meg, og spesielt nå i disse økonomiske nedgangstider:

Hva er egentlig forskjellen mellom poker og aksjespekulasjon? Jeg mener her selvfølgelig i forhold til lotteriloven - jeg er klar over at aksjespekulasjon ikke er et kortspill :)


Jeg spiller selv poker (men er ikke organisert i en pokerklubb, i tilfelle politiet skulle finne IP-adressen min interessant :p), og jeg har spekulert litt i aksjer for moro skyld. Ingen av delene har innbragt de største summene, så enn så lenge jobber jeg. Poker er ulovlig, aksjespekulasjon er, såvidt jeg vet, lovlig.

Dette er teksten lotteritilsynet legger til grunn for å ulovliggjøre pokerspill:

"Lotteri; virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall."
 
Det er ingen tvil om at det er noe tilfeldig utfall i poker. Jeg har selv gått all-in med nuts på flop bare for å bli KNUST på turn og river ("Det eneste som kan slå meg er et ess, og to ligger ute! YEAH! [...pause...] ...Faen..."). Noen som kjenner seg igjen? Og det er veldig vanskelig å vinne hele turneringen hvis man bare blir delt dårlige kort. Så jeg skjønner lotteritilsynet - de hater å ikke ha kontroll på ALT som er av spill, og derfor MÅ de jo bruke politiets ressurser på å gjennomføre et væpnet raid mot studenter og familiefedre. Det skjønner jeg jo. Politiet har jo så mye ressurser fra før, så de trenger noe å bruke pengene på. Vi har jo verken ran eller voldtekter eller hvitsnippforbrytere her i landet, så det er jammen godt at de blir sysselsatt med de farlige pokerspillerne!

Men nok om det. Poenget mitt er nemlig at jeg har vunnet MER i poker enn jeg har tjent på aksjespekulering. Og hvordan ser aksjespekulering ut i forhold til lotteriloven?

- Aksjer kjøper mot et pengeinnskudd (check 1).

- Aksjer kan erverve gevinst (check 2).

- Gevinsten kan komme som følge av gjetning eller annen fremgangsmåte som delvis gir et tilfeldig utfall (check 3).

Det har seg nemlig slik at det FINNES folk som TAPER penger på aksjer, og således må det være delvis tilfeldig. Hvis det ikke var delvis tilfeldig, kunne man jo bare utarbeide et program som viste hvordan man alltid tjente penger på aksjer, og så ville ALLE tjene penger. "Men", sier du, "de som er flinke til å spekulerer i aksjer, de vet hvordan de skal spre risiko og dermed havne på topp til slutt". Ja, og det er en grunn til at de samme spillerne vinner igjen og igjen også. Det krever mye trening for å bli en god pokerspiller. Aksjer er ikke mindre tilfeldige: Forskjellen ligger i at mange FLERE mennesker kan tape mye STØRRE summer på kort tid. Hvis man opplever et krakk, kan milliardverdier gå tapt hver time. Familier kan miste sparepengene og husene sine. Har vi sett noe av det det siste året? Jepp. Har vi hørt massevis av tragiske historier om folk som har spilt bort alt de eier på poker? Ikke? Merkelig...

Men aksjespekulasjon er lovlig. Poker er ikke.

Og bare for å lage et billig poeng på slutten: Poker er billig underholdning. Jeg hadde en privat turnerning med 100kr buy-in, med ca 20 deltakere, der de tre øverste fikk en liten sum, og førsteplassen fikk en flaske knallgod whisky. Turneringen tok nesten tre timer. Hvor mye koster det å gå på kino og se en to timer lang film? Det er mye morsommere å spille poker med en haug venner enn å se på en dårlig film til 90kr der man må betale overpris for popcorn, snop og brus. Her tar man med snacks selv, og de som ryker ut setter seg ved taperbordet og spiser snacks og ser på TV (for man spiser som kjent IKKE snacks ved spillerbordet og risikerer å få fett på kortene - det burde vært dødsstraff for mindre). Jeg skjønner at loven i utgangspunktet er der for å sikre at ikke folk spiller bort gård og grunn, men når folk får lov til å risikere alt de har av penger på aksjer, så må de da faen meg få lov til å risikere dem på pokerbordet også hvis de er så dumme å satse kona på et spill de ikke kan noe om.


Ingen straffer deg for å være en idiot når du kjøper en million aksjer i wewillgobankruptsoon.com, ingen burde straffe deg for å spille poker.


Lotteritilsynet, ta dere en bolle!! >:@

I'm Back!

Etter et vellykket avslappingsopphold i Skien har jeg nå fått ladet batteriene, så jeg kan lade de ut igjen på Trysil fra onsdag kveld. Magisk. Alkohyler, anyone? Så det er da en GRUNN til at jeg ikke har skrevet noe i helgen - for dere som syter og klager når det har gått litt tid. You know who you are!

Jeg gleder meg forøvrig som en unge til Trysil-turen. Jeg har fått forespeilet øl, kos i bakken, øl, fyll, øl, sang, øl, konserter, øl, og kanskje til og med en elg-middag! Og øl. Kvalitetsferie med andre ord. Noen som tør vedde mot at jeg kommer til å enten tryne på krykker eller drepe noen med ispiggene? Ingen? Nei, trodde vel dét.

Jeg kommer med en ny bloggpost etter denne også - en som har litt betydning igjen :) Jeg lover at den skal være like genial som de andre. 

Ta-da!

torsdag 2. april 2009

Slaveri I Norge

I Norge har vi mange former for slaveri, og de aller fleste er et resultat av menneskehandel: Prostitusjon; mennesker som blir tvunget til å arbeide når de kommer hit av hjerteløse utbyttere - selvfølgelig uten noen form for lønn eller informasjon om rettigheter; utenlandske arbeidere som får luselønn på ulovlige (og ofte doble) kontrakter. Dette er grusomt. Det er mennesker hvis skjebner hviler på nåden av enkelte som er villig til å utbytte dem for egen vinning. Dette er også da selvfølgelig ulovlig.

Men det finnes også lovlig slaveri i Norge: verneplikten. Ja da, jeg er klar over at mange ikke ser på det som slaveri, og jeg er klar over at mange - kanskje de fleste - av de som gjennomfører verneplikten er der frivillig. Men en vernepliktig får ikke mer godtgjørelse for jobben han gjør enn en person fra Øst-Europa som kommer hit for å jobbe og ender opp med kost, losji og lommepenger og en falsk arbeidskontrakt.

Og viktigere: Man tvinges inn i det. Hvis man ikke møter på sesjon, kan man bli arrestert. Hvis man ikke møter til tjenesten, kan man bli arrestert. Hvis man nekter å ta jobben man blir "tilbudt", blir man altså kastet i fengsel. Du skal ha ganske store skylapper for å hevde at dette ikke er slaveri.

Ja, jeg er fullstendig klar over at verneplpoikt er unntatt fra menneskerettighetenes slaveribestemmelser, men alvorlig talt: Det gjør det ikke mer moralsk. Det fremdeles en jobb man kastes i fengsel hvis man nekter å ta. Og til de av dere som peker på siviltjenesten: Den er IKKE untatt fra menneskerettighetenes slaveribestemmelser. Jeg håper virkelig noen går helt til menneskerettighetsdomstolen med siviltjenesten; da tror jeg det norske systemet ville fått seg et alvorlig skudd for baugen.

Dette har jeg i og for seg nevnt før i en tidligere bloggpost, om enn muligens ikke så sterkt. Men nå har det blitt nødvendig å ta det opp igjen.

Hvorfor?

Fordi KrF, som tidligere har kalt SV "totalitære" (noe jeg er enig i, for all del), har nå programfestet å innføre tvungen samfunnstjeneste! På tide å rydde opp i egne totalitære tendenser, KrF?

Nå er vi faktisk relativt nære å ha en verne"plikt" der det er frivillig å gå inn - hvis man ikke er motivert, vil man stort sett slippe. Det er et stykke igjen, men det nærmer seg. Det KrF foreslår, innebærer at ALLE, uten noen form for unntak, skal TVINGES til å jobbe et år uten lønn "til samfunnets beste". Gratulerer, KrF, dere går lenger enn RØDT. Forslaget innebærer å jobbe innen, og jeg siterer: "skoler, innen eldreomsorg, bistandsarbeid eller i frivillige organisasjoner eller i forsvaret". Sitat tatt fra NRK.no, og det er et utsagn fra Inger Lise Hansen. La oss se bort ifra at man allerede snakker om at man må øke kompetansen på både skoler og eldreomsorg for tiden, og å ta inn umotiverte, ufaglærte ungdommer derfor knappest kan sies å være i tråd med dette: Hvis ikke DETTE rammes av slaverilovgivningen, vet ikke jeg.

Selvfølgelig kan man ha en "samfunnstjeneste" - hvis folk går inn frivillig. Velger man å benytte seg av muligheten til samfunnsteneste er det selvfølgelig kjempebra, og jeg ser ikke bort fra at mange vil vokse mye på et slikt år, samme om det er militæret eller annet arbeid. Men det forandrer ikke det faktum at hvis man blir tvunget inn i det, er det frihetsberøvelse på nasjonalt plan. Hvis din arbeidsgiver hadde fått gjennom et forslag som innebar at hvis du ikke kom på jobb, så ble du hentet av politiet - da hadde du reagert.

Hadde forslaget gått ut på å erstatte verneplikten med en frivillig samfunnstjeneste, der man fikk muligheten til å gjøre en innsats for samfunnet uten at det ble en plikt, uten at man ble kastet i fengsel for å nekte, ja da skulle jeg faktisk støtte det. Men der er nøkkelordet: frivillighet.

Det er MYE ungdom har godt av: Å trene; å spise sunt; å lese litteratur utenom skolemateriale - men vi forbyr ikke mettet fett; vi påbyr ikke ti timer trim i uka; vi forlanger ikke at man skal lese ti bøker i året utenom skoletid.

Og vi burde ikke godta å bli tvunget inn i slavearbeid - samme hvor godt det er for oss.

En Oppdatering! And more to come :)

Ja, folkens, da har jeg altså vært på sykehuset og blitt offisielt utskrevet. Dette ordet har jo unektelig positive assosiasjoner...."Utskrevet" - jeg trenger ikke lenger å være inne, men har fått underskrift på at det er greit for meg å komme meg så helvetes langt vekk fra sykehus og dets mat som overhode mulig. Alt virker altså bare som fryd og gammen.

Men der lurte jeg dere godt! For jeg har fremdeles på gips. Eller IGJEN, bør jeg vel si - jeg fikk lov til å ta den av litt, så de fikk se på transplantatet, og så måtte jeg sette på gips igjen. Visstnok stoler de ikke på at jeg ikke for eksempel vil klø på, bøye, sparke borti, eller klippe med saks i transplantatet, så derfor må de legge på beskyttelse. Sikkert lurt. Problemet er bare at jeg må tilbake på onsdag for å se på det - igjen. Trysil goes bye-bye, i hvert fall med unntak av siste helgen. Vi får se. Den GODE nyheten er at den var av lenge nok til at jeg fikk tatt bilder av hælen! Så nå er det bare å nyte folkens :)


Er det ikke flott?? :D Personlig syns jeg det minner litt om en hamburger før den blir stekt. Noen andre som får andre assosiasjoner de har lyst til å dele med seg? Jeg har et bilde til, men jeg skal prøve å begrense synsinntrykkene, så jeg ikke får besøk av noen som ble veldig sultne sånn plutselig.

Men ja, over til "more to come": Jeg har fått en del tanker som jeg skal skrive ned her i tiden fremover - og først ut blir tankene mine om KrFs forslag til et års samfunnstjeneste for alle i Norge. Senere vil andre teite ting bli kommentert :)

Ta det rolig folkens. Jeg skal bråke nok for dere alle.

tirsdag 31. mars 2009

Ute På Prøve!

Ja, du leste rett. Jeg er ute på prøve. Eller prøve er vel ikke ordet de benytter seg av på sykehuset - det kalles permisjon. Jeg får altså være hjemme noen dager - men jeg må være tilbake på torsdag. Just my luck. -_-

Jeg har ikke skrevet på noen dager, og det kommer til å bli lite i dag også. Ikke fordi jeg ikke gidder, men fordi...vel, litt fordi jeg ikke gidder, men mest fordi jeg allerede skriver bok. Det blir altså mye skriving på meg for tiden :)

Og med de ordene sier jeg farvel for nå.

Ciao Belli!

fredag 27. mars 2009

Godt & Blandat

I dag har vært en god dag. Passe doser smertestillende, fire sider skrevet, og familiebesøk.

Jeg fikk tillatelse til å gå tre ganger i dag. Og når jeg sier GÅ mener jeg gå på krykker. Men hey-bedre enn å ligge på ryggen hele dagen! Ikke misforstå den...

Uansett: jeg har vært slem gutt. Nesten så slem at jeg fortjener straff. For jeg har gått FIRE ganger i dag! Muhahahahaaaa....
Jadda...skikkelig bad boy vet du!

Vel uansett! Familien hadde med druer og Godt & Blandet. Godt valg! Det oppfordres hermed til gjentakelse for de av dere som vurderer besøk.

Men nå gidder jeg ikke å skrive mer. I hvert fall ikke her. Ta-da!

Engler og Demoner

Da var det atter en dag. Det er jammen ikke mye man kan gjøre når man ikke får lov til å bevege seg! Humøret er vesentlig bedre i dag enn i går natt. Beinet har slukket, jeg har musikk på øret, og såvidt jeg skjønte skal slangene i armen snart av. Jeg får dessuten lov til å gå på krykker i dag! Hele to minutter! TRE ganger! Fantastisk. Og når jeg i tillegg har en dritsøt sykepleier som heter Trude, ligger dette an til å bli en fin dag. Gåeh!

Jeg har nå akkurat fått smertestillende, og med én gang det virker skal jeg humpe ut på do. Jeg gjentar oppfordringen om å komme på besøk.

Det snør fremdeles ute. Akkurat dét er helt latterlig - vi er i slutten av Mars! Det skal være VÅR! Men samtidig får jeg uansett ikke lov til å gå på en god stund, så det er strengt tatt ikke mitt problem. Men det ER deres!

Muhahahahahaaaaaa

Smerte Er Midlertidig, Ære Varer Evig

Uttrykket over er mye brukt i militæret når folk klager over at de har vondt noe sted. Det BØR stemme. Klokka er nå halv fem, og jeg er trøtt som faen. Jeg sovnet sånn ca halv ti, i godt humør. Vel, så godt humør man kan ha når man ligger oppkuttet og sammenlappet på en relativt ubehagelig seng med slanger både det ene og det andre stedet, og ser ut på snøen. Jepp, det snør. Har jeg nevnt at jeg hater snø? Ikke? Vel, jeg hater snø!

Men ja. Det var ikke snø jeg skulle snakke om nå. På ingen måte. Jeg våknet, lettere forvirret, og tenkte "hmmm...jeg har vondt i beinet...", etterfulgt av "AAAAAH" da jeg innså HVOR vondt det var. Flott. Nå får jeg ikke puste fordi det kjennes ut som om beinet mitt har tatt fyr. Heldigvis kommer det inn en hyggelig dame og får i meg litt mirakelmedisin. Der og da kunne jeg sverget at hun var en engel, men hun var visst "bare" en sykepleier. Det er fremdeles jævlig vondt, men jeg får i hvert fall puste.

Alt er allikevel ikke bare fryd og gammen. Jeg håper jeg får en dose nummer to snart, så jeg får sove, blant annet. I tillegg må jeg innrømme at det er fryktelig vanskelig å tisse liggende; kjenner jeg er litt ute av trening. For ikke å snakke om at det ikke er internett her! Men verst av alt....

Det snør.

onsdag 25. mars 2009

Enhetsskolen Viser Vei!

Som vi alle har fått med oss, eller i det minste har JEG fått det med meg, har SV vedtatt et glimrende forslag på landsmøtet: Det offentlige skal overta friskoler og pedagogiske alternativer, slik at vi ikke får usunn konkurranse. Ikke misforstå - de skal drive skolene som før, men det skal være i regi av det offentlige. Det offentlige klarer jo fint å drive alternative pedagogiske tilbud selv, og det er ingen som kan si at ikke norsk skole er nyskapende på pedagogikk, så dette ser jeg på som en fantastisk løsning. Konkurranse på noe så viktig som utdanning fører bare til forskjeller, og det er tross alt viktig at skolen er et senter for klasseutvisking. Læring må komme i andre rekke.

Det er dessuten helt klart at dette passer inn i prinsippet om enhetsskolen! I Norge har vi for lengst skjønt at den viktigste og beste måten å dele inn klasser på, er etter alder. Å dele etter ferdigheter vil bare gi økte sosiale forskjeller, samme hvor "tilpasset" kritikerne av den norske skolen hevder at undervisningen vil bli. Man kan ikke se på den enkeltes behov på den måten når det er overordnede mål som skal nås. Hvordan skal alle kunne bli like hvis vi behandler dem forskjellig?? 

Men selv SV har ikke skjønt hele poenget ennå. Det er MANGE arenaer der det fremdeles er usunn konkurranse basert på ferdigheter! Jeg jobber på en skole, og der har vi lærere som er nesten SEKSTI år, mens jeg personlig er godt under halvparten! Dette skaper en usunn konkurranse, og det er helt tydelig at både trivsels- og samarbeidsfaktoren er mye, mye dårligere enn hva tilfellet hadde vært om alle hadde vært på min alder. 

Jeg foreslår derfor en radikal omlegging av arbeidsmarkedet i Norge. Fra man er 20 til man er 30 må man enten være student eller jobbe på "lavere" nivå, for eksempel som burgerflipper, og så jobber man seg oppover ikke etter hvilke resultater man viser til, men ettersom man blir eldre! Dette er en mye mer rettferdig ordning der alle når samme nivå samtidig, og man ikke har en usunn konkurransesituasjon der de svake faller utenfor. En sykepleier blir lege når han eller hun har fylt 40, for eksempel. På den måten blir man jo kvitt legemangelen også! Man kan også si at etter videregående, som øyeblikkelig må bli obligatorisk, får man tilbud om å bli lærer på lavere trinn  - forutsatt at man har gått studiespesialisering. Andre linjer blir mer yrkesspesifike. Man kan selvfølgelig takke nei og gå på universitet eller for eksempel ta jobb som sykepleier når man fyller 20, men da har man i hvert fall tilbudet om å jobbe som lærer - ingen faller med andre ord utenfor! Da hadde det ikke lenger vært noen "lærermangel", og læreryrket hadde ikke måttet konkurrere med andre yrker med "bedre" arbeidsbetingelser. Everbody wins! For ikke å snakke om forskning - det er på det rene at man blir bedre på ting jo eldre man blir, og da er det mye bedre at alle får tilbud om forskerstillinger innen sin yrkeserfaring når de blir seksti. Har man vært lege fra førti til femti, og hjertekirurg fra femti til seksti, kan man forske på hjerter når man blir seksti. Det er en logisk oppbygning, og det vil gi mye bedre resultater enn alle prøvene man må gjennom i dag som professor, og som bare fører til konkurranse mellom mennesker som alle er motiverte til å fortsette! Man kan ikke ekskludere noen bare fordi de ikke har gode nok resultater. All forskning viser dette.

Det er altså ingen tvil om at vi må slutte å inndele etter noe så vagt som "kompetanse" og "ferdighetsnivå" også i storsamfunnet. Den norske enhetsskolen har vist vei i årevis. Nå er det på tide å følge etter.

søndag 22. mars 2009

Trøøøøtt

I helgen har jeg vært på kurs. Jeg er helt utkjørt. Programmet var tett, og jeg var dum nok til å bli med på byen etterpå også. Lurt? Nei. Ikke denne gangen.

Steffen våknet da opp med tørr munn, svimmelhet og en veldig, veldig liten lyst til å begynne på kurset. Klokka ti over ni klarte jeg å karre meg opp så jeg fikk kommet meg ned til frokost. På det tidspunktet trodde jeg faktisk at kurset i seg selv begynte klokka ni, så jeg trodde jeg var ti minutter forsinket. Allikevel gikk jeg helt rolig; hadde ikke klart å løpe med en sint bikkje i hælene engang. Eller kanskje. Jeg liker ikke sinte hunder. De kan nesten konkurrere med snø. Men bare nesten.

Så nå er kurset slutt, og skyssen er på vei. Jeg vil sove. Virkelig. Jeg sitter og døser, og jeg tror egentlig at det eneste som hindrer meg i å sove er at jeg skriver på denne bloggen. Vel, dét og at jeg har et par tullinger som skriver til meg på MSN - en dansk tulling og en moldetulling. Trøtt....Sove til torsdag? God plan.

fredag 20. mars 2009

Ekstremisme - Middelklassens Uttrykksform

Jeg har flere ganger tidligere forsøkt å skrive et innlegg om ekstremisme, men hver gang har jeg følt at det har vært noe som manglet, så jeg unnlot å publisere det. Jeg begynte å skrive om at fattigdom var en pådriver for muslimsk ekstremisme, men etter å ha gjort undersøkelser, samt å snakke med noen amerikanske venner som tjenestegjør i Irak, fant jeg ut at dette på ingen måte er sant: Det er ikke først og fremst de fattige i den arabiske verden som står for selvmordsbombing.

Det er middelklasseungdom. Eller i hvert fall det vi her ser på som middelklasse, og som i en del arabiske land kan bli sett på som rike mennesker.

Det ville vært interessant å bringe på banen omfattende innsamlede data om selvmordsbombere og terrorister, men siden det finnes tre typer løgn - svart løgn, hvit løgn og statistikk - tror jeg det bare ville ført til at det ble statistikkene mine som ble gjenstand for diskusjon i stedet for bloggposten i seg selv. Derfor velger jeg å bruke to eksempler, og så får folk si ifra om de er uenige.

For det første: Osama bin Laden (eller Ladin, eller hvordan du nå vil skrive det) er multimiliardær. Han gikk på en eliteskole, har en velstående familie og har hatt et "lett" liv, hvis man vil kalle det dét. Det er riktig at en del av pengene hans kommer fra USA og Saudi-Arabia under Sovjetunionens angrep på Afghanistan i støtte til motstandskampen, men med en far som Muhammed Awad bin Laden er det ikke snakk om en fattigmann her. Bin Laden har nære bånd med den Saudi-Arabiske kongefamilien, noe som i seg selv gjør at vi snakker om en velstående mann.


For det andre: Det er veldig få anti-vestlige terrorister fra Afrika. Legg merke til at jeg snakker om anti-vestlige - det er mye krigføring mot sivile i Afrika som ikke blir definert som terrorisme rett og slett fordi det ikke er rettet mot vesten. Kontinentet som har høyest andel muslimer i verden, og som er det desidert fattigste landet i verden, står for en forbausende liten andel av terrorister som har rammet vesten. Så hvor kommer terroristene fra? De kommer fra arabiske stater - og fremfor alt Saudi-Arabia, regionens rikeste land (som for øvrig også er der Osama bin Laden ble født). Ifølge mine venner i den amerikanske hæren er da aller fleste som blir tatt med selvmordsbomberutstyr middelklasse- eller toppklasseungdom, de aller fleste fra Syria og Saudi-Arabia. Fattige irakere deltar så å si ikke i terrorismen - det de først og fremst gjør, er å ta imot noen få dollar for å lagre våpen for terrorister. Kanskje alvorlig nok, men i et land der det er så å si umulig å skaffe seg en inntekt nok til bare å overleve, er det en risiko man er villig til å ta.

Og der mener jeg at man må innse en ting: De virkelig fattige har mer enn nok bare med å overleve. Derfor deltar de også sjelden i en slik form for terrorisme. Man må nemlig ha tid til å tenke ut slike planer, tid en person i ekstrem fattigdom bruker på å forsøke å skaffe seg mat til seg og sin familie. En person som bruker tiden sin på å overleve, tenker ikke på hvordan han skal dø.

Men hvordan har det seg da at middelklassen, som i utgangspunktet burde være fornøyde, blir terrorister? Det er lett å si "søken etter spenning". Det er kjedelig å være middelklasse og se folk bli sprengt uten at du får være med på det, for å sette det på spissen. Men av åpenbare grunner vil ikke dette forklare alt. Det forklarer for eksempel ikke hvorfor det ikke er flere anti-arabiske terrorister fra vesten (selv om enkelte kaller USA terrorister).

Er det da Islam som er problemet? Hver gang en slik debatt kommer opp, er det noen som roper ulv - unnskyld, Islam - som årsaken til alle verdens problemer. Men igjen har vi et problem: det vi nå kaller Vesten har også bedrevet terrorisme, folkemord og forferdelige brudd på menneskerettighetene (riktignok før "menneskerettigheter" ble et reelt begrep) opp gjennom historien, men helt uten noen form for Islam eller Islamisme. I tillegg er det store, store flertall av muslimer på ingen måte innblande i noen form for terrorisme.

Da er vi inne på fundamentalisme. Fundamentalisme er, for de som ikke vet det, ikke "syke, syke mennesker som vil drepe andre mennesker", men heller syke, syke mennesker som tar alt av hellige skrifter helt bokstavelig. Grunnen til at jeg kaller slike mennesker "syke, syke", er de mener at religiøse skrifter ikke skal tolkes - men siden alle religiøse skrifter er fulle av selvmotsigelser, de per definisjon tolkes for at man skal vite hva som er riktig. Dessuten er enhver person som leser bibelen i dag utsatt for sosial påvirkning som er totalt forskjellig fra det som var for hundre år siden, og dermed vil man oppfatte teksten forskjellig selv om det står det samme. Er det for eksempel noen som seriøst mener at man skal "samle sammen landsbyen" for å steine en utro dame? Selv om man skulle mene at dama fortjener å steines - si at man da bor i New York City...Må man da samle sammen hele byen, eller holder det med en bydel?

Men selv om fundamentalister kan være farlige, er det nå engang sånn at det er sjelden fundamentalistiske, kriste (eller muslimske for den saks skyld) amerikanere begår terroristhandlinger. Det skjer riktignok, men veldig skjelden. Så hvorfor? De fleste amerikanere befinner seg jo i middelklassen, så hvis jeg har rett (hvilket jeg selvfølgelig har), hvorfor er det ikke flere amerikanske terrorister?

Fordi USA er en supermakt. De føler seg overlegne resten av verden og har således ikke noe selvhevdelsesbehov foruten det de kan klare innenfor sitt eget land. I Saudi-Arabia, der statusen du har når du blir født i stor grad bestemmer hvorvidt du blir vellykket (så også i USA, men da med pengene man er født med, ikke statusen per se), er det vanskelig for middelklassen å hevde seg. Maslow var etter min mening helt klart inne på noe med sin behovspyramide, der egoistiske mål knyttet til selvtillit er på nest øverste plan i pyramiden. Hvis man stadig blir fortalt om sin religiøse overlegenhet men samtidig er militært og sosialt underlegen en religiøs fiende, kan det føre til en ekstrem frustrasjon og et sterkt sinne. Man har rett og slett behov for å markere seg, og man retter det behovet og det sinnet det medfører mot makten som man mener egentlig burde vært underlegen. Jeg må innrømme at tankene mine gikk lattermildt i Karl Marx' retning da dette "gikk opp for meg". Han var i og for seg inne på noe da han snakket om arbeidernes opprør, i et samfunn inndelt av under- og overklasse, men han overså middelklassen. Det er ikke overklassen som holder underklassen i sjakk, det er middelklassen - og nå er det middelklassens tur til å gjøre opprør.

Sinnasmurfen!


Jeg er sinnasmurf for tiden. Jeg har ikke noen god forklaring på det. Jeg er bare i dårlig humør. Ingenting får meg i bedre humør, heller. Jeg har til og med prøvd Cola, fotball og chips, men til ingen nytte. Trening like så.

Vanligvis er jeg frekk på en måte som ikke sårer folk. Jeg er veldig bevisst på å ikke såre folk. Men i det siste har jeg prøvd å komme med småfrekke kommentarer og ender i stedet opp med å være en drittsekk. Hvis du er en av de som har opplevd det, så beklager jeg. Det er sannsynligvis ikke din feil. Mulig det er på grunn av av operasjonen. Merker jeg er litt nervøs. Dessuten er jeg dritt lei nå. Operasjon nummer åtte snart, og jeg er fremdeles ikke ferdig. Det gjør noe med motivasjonen.

Beklager at dette ikke ble morsomt. Sinnasmurfen er ikke så morsom i seg selv.

torsdag 19. mars 2009

Operasjon Høvel

Da var jeg visst tilbake. Jeg har nå vært på sykehuset og informert dem om at ingenting er galt med meg overhode. Altså - rent bortsett fra beinet, da. Føler egentlig at det var totalt meningsløst å dra dit. Veldig hyggelige folk, altså, for all del, og de ga meg god informasjon - men det burde strengt tatt vært mulig å både få og gi den samme infoen over telefon. Men men. Nok en dag bortkastet.

Operasjonen er om en uke. Jeg skal være der klokka åtte, og jeg blir der til en tid mellom søndag og tirsdag - etter det får jeg ikke lov til å gå på en drøy ukes tid, kanskje lenger. Det er bare å komme på besøk, altså!

Faen så mye slit...

Mobiltelefonens Vidunderlige Verden

Beklager mangelen på redigering i denne posten, men jeg sitter nå på sykehuset og skriver dette på mobiltelefon. Jeg venter på å komme inn til kontroll der de skal bruke literne de pumpet ut av meg i går til å se om det er noen av medisinene jeg høyst sannsynlig på et eller annet tidspunk allerede har brukt kan være skadelige for min sarte kropp. Det er forbannet kjedelig å vente, og spesielt på sykehus. Jeg hater virkelig sykehus. Nesten like mye som snø. Og sykehus forsvinner ikke om våren, heller! Heldigvis kan jeg stort sett holde meg unna sykehus. Det kan jeg ikke med snøen. Jeg hater snø. Men hva er det som får dem til å tro at jeg er så skjør forresten? Greit nok at beinet mitt har blitt knust i et uvisst antall biter, men hallo! Jeg dempet en buss med beinet! Hva forventer du egentlig? Tenk hvor mange som kunne blitt drept hvis jeg ikke hadde hatt det beinet der til å ta av for støtet? Herregud, jeg er jo nærmest en helt! Poenget er dessuten at jeg kjeder meg, og at jeg syns det er fantastisk å ha nett på mobilen. Jeg bruker opera mini i stedet for dritten som følger med telefonen. Alvorlig talt-hvis det er noen av dere som av en eller annen idiotisk grunn fremdeles bruker nettleseren som fulgte med telefonen, bytt til opera. Gjør det nå. Men alvorlig talt hadde jeg kjedet ræva av meg hvis jeg ikke hadde hatt mobil med nett nå. Jeg frykter at jeg ikke får bruke verken mobiltelefon eller nett når jeg legges inn neste uke. Da blir jeg gal tror jeg. I det minste får jeg tid til å skrive! Jeg er forresten sulten. Kjenner det blir mye syting i dag. Tror kanskje jeg er litt nervøs. Mer oppdatering etter kontrollen!

onsdag 18. mars 2009

Blodprøver Og Andre Prøver

I dag var jeg hos legen for å ta blodprøver. Jeg følte nesten at jeg ga blod: Så mye blod bare for noen prøver før operasjon!? Før den første operasjonen hadde jeg ikke noen prøver overhode. Som jeg vet, i hvert fall; men det skal sies at da var jeg så full av diverse dop (slapp av, alt ble satt av sykehuspersonell) at jeg ikke husker så mye. Så kanskje tappet de meg for blod da også? Tviler allikevel på det - det tar en stund å få svar på prøver, og jeg ble jo operert ganske fort. Men da var det kanskje ikke like farlig, jeg vet ikke. Men så mange? Jeg fylte opp glass etter glass, og til slutt tenkte jeg bare "jaså, er det mer igjen der?", og da vi endelig var ferdig tror jeg at jeg var blitt så hvit at jeg gikk i ett med veggen. Riktignok er veggen der gul, men dere skjønner hva jeg mener. Jeg tror jeg må begynne å gi blod. Lurt? Jeg vet ikke engang blodtypen min, men jeg tror jeg har 0-.

Meh, nå har jeg ikke mer å si. Skal komme med en oppdatering i morgen etter sykehusbesøket.

Gullstandarden - Et Latterlig Alternativ

Jeg har til stadighet fått høre at problemet i finanskrisen er at man har blåst opp valutaen. Hele problemet skal visstnok ligge i at man gikk bort fra gullstandarden. For å forklare for de som ikke vet: Før hadde en nasjons valuta verdi etter gull. En viss sum penger - la oss ta utgangspuntet i én krone - skulle representere en viss verdi i gull. Staten stilte sedlene som garanti for denne summen gull, og man skulle når som helst kunne veksle inn disse sedlene eller myntene i en tilsvarende gullverdi. Fordelen er selvfølgelig at man på denne måten ikke får inflasjon av den typen man har nå; man kunne heller ikke lånt ut penger man ikke hadde. Det kan nok virke forlokkende på mennesker som ser etter enkle forklaringer at alt som skulle til, ville vært å beholdt gullstandarden, så hadde vi aldri fått sånne problemer som dette. Og det kan godt hende at de har rett i akkurat dét; det kan godt hende at akkurat de problemene vi har i dag, ville vi ikke ha fått. Men det er andre problemer.

Gull har ingen verdi i seg selv. Gull er ikke spiselig, og det har få funksjoner annet enn som elektrisk leder og som utsmykning. Grunnen til at det har fått innpass som "betalingsmiddel", er rett og slett at det har vært sjeldent, at det har vært fint å se på, og at det ikke ruster og dermed ikke er forgjengelig. Det er altså en valuta vi verdsetter for valutaens del. Vi brukte det fordi det var lettere for en person som solgte skinn å bruke mynter, enn å måtte bytte til seg varene han trengte mot skinnene han hadde med seg - kanskje via en hel haug andre personer. Man trengte en felles valuta, noe som ikke hadde noen egenverdi og ble brukt til noe, og som samtidig ikke var så vanlig at man bare kunne plukke det opp på veien til markedet. Valget falt på gull. Etterhvert ble det imidlertid lite praktisk å måtte veie gull når man skulle en tur på butikken, og det ble laget mynter som skulle være av en viss verdi. Til slutt gikk dette over i sedler som representere en viss vekt gull - i stedet for pregingen av gullmynter til en faktisk verdi. Til sist gikk man bort ifra hele prinsippet om at valutaen skulle være verdt en viss mengde gull. Valutaen fikk en verdi i seg selv.

Men det utgjør ingen forskjell i praksis. Gull ville vært en internasjonal valuta, der de som produserte gull i bunn og grunn bare hadde trykket opp nasjonal rikdom, mens andre land ville måtte bytte til seg gull mot andre varer. Akkurat som valuta i dag. Den eneste forskjellen er at mens man før hadde en valuta som hadde garanti i gull, har man nå en valuta med garanti i statens generelle økonomi. Det er dermed opp til hver enkelt å vurdere hvor sikker økonomien er. Det er dette som sørger for svigninger i valutakurser - tilbud og etterspørsel basert på valuta som handelsvare.

Og det ville fremdeles vært inflasjon og deflasjon. Hvis man har et visst marked, la oss si tusen tonn varer av identisk verdi, for enkelhets skyld, og en viss andel gull, la oss si et tonn. Da har et kilo gull den samme verdi som et tonn av den aktuelle varen. La oss si at et gram gull er en dollar, og at denne varen derfor koster en dollar per kilo. Hvis man så klarer å utnytte naturressursene på en bedre måte, og dermed får to tusen tonn varer, så betyr dette at man har en viss mengde varer, og en viss mengde valuta (og valutaen er jo fastsatt av hvor mye gull man har), så må én av to ting skje: Enten må man tilføre mer valuta på annet grunnlag, eller så vil valutaen bli verdt halvparten så mye - for plutselig skal jo et tonn gull brukes til å betale for to tusen tonn varer. Hvis man fremdeles skal ha en dollar for en kilo av den aktuelle varen, så har man bare valuta til halvparten av varene hvis en dollar fremdeles skal representere et gram gull. Man må altså enten bare få en halv dollar per kilo, eller man må få to dollar for et gram gull. Dette er bare for å ha nok valuta til å betale for de aktuelle varene. Med andre ord: Man får inflasjon. Akkurat som i dag.

Jeg prøver ikke å late som jeg vet hva som skal til for å komme seg ut av dagens finanskrise. Men gullstandarden er uansett ikke en løsning.

tirsdag 17. mars 2009

Smakens Forfall?

Alt var så mye bedre før. Det er en parole som går igjen hos de eldre. I hver eneste generasjon. Jeg har lenge tenkt at den dagen jeg ser rundt meg og tenker at alt var så mye bedre før, den dagen har jeg virkelig blitt gammel. Derfor ble jeg nesten deprimert for noen dager siden, da jeg leste en artikkel som omhandlet mp3-lyd i VG: Det står at ungdom foretrekker mp3-lyd.

For å forklare: mp3-lyd er komprimert lyd, der en del av informasjonen er fjernet fra filene. Som en stor fan av SACD gjorde det vondt å lese at ungdom faktisk foretrekker lyd av dårligere kvalitet. Ren lyd ble med andre ord sett på som mindre behagelig enn komprimert, og til tider noe forvrengt, lyd. For meg er det komplett uforståelig. Noe av gleden jeg finner i å høre på musikk, er å se for meg lydbildet - det være seg om jeg hører på Arctic Monkeys eller på Röyksopp - så hvordan noen kan synes at det er positivt for lyden å fjerne detaljer virker merkelig for meg.

Det samme gjelder ting som Grandiosa. "Grandis" er Norges mest kjøpte pizza. Den består av papp, smeltet gulfett og rosafarget meldeig - nå med og uten røde plastbiter. Den kan være grei å spise når man er fyllesyk og bare trenger å få i seg mat som ikke smaker spesielt mye, men det kan vel knapt kalles en kulinarisk opplevelse. Det finnes mange ferdigpizzaer som er bedre, og ikke minst: Det tar like lang tid å lage seg en egen pizza som er mye bedre. Kjøp en ferdig bunn, legg på det du vil - og vips! En god pizza. Men mange foretrekker Grandiosa. De foretrekker mangelen på smak. De foretrekker følelsen av papp og plast fremfor ordentlig pizza. Mennesker er merkelige.

Det kanskje verste eksempelet fikk jeg mens jeg bodde i USA. Vi var en vennegjeng som var på "state fair" i Iowa, og der var det en bonde som sto og solgte - blant annet - ferske jordbær. En av kameratene mine nevnte at han aldri hadde smakt ferske jordbær, og jeg kjøpte straks en kurv til hver av oss. Reaksjonen hans overrasket meg. Han sa: "Hmm...de var ikke så verst til å være frukt" [de er strengt tatt bær, men ja...] "men de smakte ikke skikkelig jordbær". Og ja, jeg er klar over at han ikke snakker norsk, og at dette derfor ikke er et direkte sitat. Han foretrakk altså sukkertøy med jordbærsmak fremfor jordbær, og ikke bare dét: Han syns jordbær smakte mindre naturlig enn kunstig jordbærsmak. Jeg visste ikke hva jeg kunne si.

Samtidig vet jeg jo at mange eldre foretrekker LP-plater på grunn av nostalgien man får av knitringen. Det er ikke noen tvil om at LP gir en veldig korrekt gjengivelse av lyd, for all del, men man får ikke fullt utbytte av det med mindre man har en god platespiller - og med mindre LPen er støvfri. Alikevel hører jeg folk si at det er så "koselig" med knitringen fra de gamle, støvete platene som spilles på relativt dårlige platespillere. Det er med andre ord lite som har forandret seg.

Kanskje er det jeg som er for kresen som liker ren lyd, fersk frukt og pizza laget fra bunnen. Kanskje er det samfunnet som forandrer seg for fort til at jeg klarer å følge med.

Kanskje jeg rett og slett begynner å bli voksen.

Operasjon, Hvile og Påskeferie

I går ettermiddag ble jeg oppringt av sykehuset, som til min store glede kunne opplyse om at jeg har fått fastsatt operasjonsdato. And there was much rejoice. Så opprømt spurte jeg selvfølgelig om når denne berømte operasjonen skulle finne sted. Jeg regnet med at jeg kom til å få en eller annen dato i mai, i og med at sist jeg hadde fått time til kirurg, tok det drøyt to måneder. Dengang ei. Neste torsdag er fasiten, altså den 26. mars. Gåeh? Lurt! Jeg får altså reparert hæl og kne i god tid til bikini- og volleyballsesongen. So far so good.

Men problemet er selvfølgelig at jeg er nødt til å holde meg i ro i to uker fra operasjonsdatoen. Jeg får ikke gå med sko overhode, og jeg skal gå så lite som mulig. Det betyr at trysiltur i påsken utgår med skyhøye kneløft. Eller - så veldig høye får de ikke blitt. Jeg skal i bunn og grunn ikke løfte knærne så mye. Det er mulig at jeg får reist opp siste helgen, men jeg tviler.

Alt besøk tas imot med takk :)

mandag 16. mars 2009

Jeg Elsker Å Ha Rett

Jeg skal innrømme at jeg liker når jeg har rett. Og spesielt liker jeg det når jeg uttrykker min mening om en sak jeg engasjerer meg for, og så blir blåst av uten argumenter fra motparten. Dette skjedde etter mitt siste innlegg om feminisme, der jeg argumenterte for at feminister må slutte å syte over lønnsforskjeller mellom "manneyrker" og "kvinneyrker" og heller innse at hovedgrunnen til lønnsforskjellene ikke er fordi kvinner jobber i de yrkene, men fordi de er overrepresenterte i offentlig sektor - noe som gir dem en jobbsikkerhet folk i privat sektor bare kan drømme om. Jeg påpekte at man kom til å få se at finanskrisen i veldig stor grad kom til å gå ut over menn, og spesielt "manneyrker", som er mye mer konjunkturstyrte og risikable. Lisbeth Normann var på ingen måte uhøflig, men å avspise meg med en kommentar der hun sier at det er flott med engasjement om en viktig sak, men at vi er uenige om både realitetene og virkemidlene - uten å forklare hvordan hennes "realitet" overhode har bunn i virkeligheten eller hennes "virkemidler" kan forsvares -det er rimelig latterlig. Ikke et eneste argument.

Derfor var det ekstra deilig å se forsiden av Dagsavisen i dag: "Menn Rammes Hardest Av Krisen". Jeg syns selvfølgelig det er forferdelig at så mange mister jobben, ikke misforstå. Nedgangstider som denne går ut over mange, mange mennesker som hadde fortjent en jobb, og jeg prøver ikke å bagatellisere dette på noen som helst måte. Men jeg hadde altså rett - og det før jeg hadde sett noen som helst statistikker på dette. Det burde imidlertid ikke være noe sjokk: Vi har et visst antall velferdstilbud i Norge, som krever en viss arbeidsstokk. I og med at denne drives av staten, vil den opprettholdes så lenge det kan skaffe velgere. Og det kan det i aller høyeste grad. En bedrift har ikke samme luksusen: Går den med underskudd, er man nødt til å fatte tiltak. Kvinner rammes ikke på langt nær i like stor grad, siden mange flere kvinner enn menn har valgt sikre fremfor lukrative yrker.

Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot at kvinner og menn har lik snittlønn. Selvfølgelig har jeg ikke det. Jeg håper at kvinner når omtrent samme lønnsnivå som menn, og jeg håper irakere oppnår omtrent samme lønnsnivå som etniske nordmenn - selv om jeg innser at veien der er enda lengre enn tilfellet er for kvinner. Men da må man innse at man ikke kan få i pose og sekk: Man kan ikke både få sikkerheten fra offentlig sektor og lønnen fra privat sektor. Når man går inn i det private tar man en risiko, og den risikoen må belønnes på en eller annen måte.

På slutten av forrige blogginnlegg om feminisme skrev jeg:

"Siden Lisbeth Normann er så god på å holde rede på statistikk, så kan hun kanskje svare på følgende spørsmål: Hvor mange ansatte i offentlig sektor har mistet jobben i Norge etter finanskrisen? Hvor mange i privat sektor? Og ikke minst: Hvor stor andel av dem er kvinner? Jeg tror du vil finne at svaret gjenspeiler risikoen man tar ved å velge et "manneyrke"."

En knusende seier? Jeg tror artikkelen taler for seg selv.

Religiøsitet og Objektiv Moral

[Dette er egentlig søndagens bloggpost]

Jo mer historie jeg leser,
jo mer misliker jeg fanatisme. Det er relativt uvesentlig hvilken type fanatisme det er snakk om - om den er politisk, religiøs, rasemessig eller hva som helst; problemet med fanatisme er at det får folk til å følge en eller annen form for dogma, der all rasjonell tankegang blir sett bort fra. Utøveren av dogmaet vil hevde å ha den eneste rette moral, og alle som er motstandere er derfor onde, dumme eller i det minste uvitende. De hevder å ha en sann, objektiv moral.

Det finnes mange objektive sannheter i verden. Blant annet er det objektivt sant at 2+2=4, at jorda går rundt sola, og mye mer. Det aller meste som er objektivt sant, er vitenskapelig. Moral lar seg vanskelig bevise på samme måte; man kan argumentere for og imot moralske syn, men det er fryktelig vanskelig å vise til "overlegen" moral ved empiriske forsøk, for å si det på den måten.

Religiøse mennesker som hevder å ha den "rette" moral, løser dette problemet på en elegant, om enn utilfredsstillende, måte: De hevder at alle mennesker har en viss moralsk ledesnor som sier oss at noe er galt eller rett helt automatisk; dette er noe Gud har plantet i oss, og lovene han ga oss i form av bibelen er "den ene rette" moralen. Gud er med andre ord "garantiseddelen" for et objektivt moralsyn. Subjektiv moral, mener man, er farlig. Bare ved å følge Guds objektive morallover, vil samfunnet bestå og moralen seire.

Det er selvsagt mulig å påpeke sirkelargumentet her, med Guds eksistens og bibelens ufeilbarhet, men det har mange gjort før meg, og på en mye bedre måte enn jeg mistenker at jeg ville være i stand til å ytre selv. Et større problem er faktisk at de kaller moralen fra Gud "objektiv". For så snart moralen kommer fra noe eller noen, er den subjektiv; spesielt gjelder dette hvis den ikke begrunnes, bare forsvares fra autoritet: "Gud sier det, derfor er det slik".

Det dummeste argumentet blir allikevel når man hevder at det er viktig å følge Guds moral på grunnlag av at den er uforanderlig og derfor skaper grobunn for stabilitet i samfunnet. Bibelen er full av selvmotsigelser når det gjelder hva som er rett og galt; det nye testamentet spesielt strider i veldig stor grad med det gamle testamentet. Hvis det er sånn at Gud er ufeilbarlig, og Guds moral er uforanderlig, hvorfor bestemte Gud seg for å forandre det perfekte moralsystemet? Og hvis det er sånn at det er Jesus' morallære vi skal følge - hvorfor laget ikke Gud de morallovene med én gang? Eller for den saks skyld: Hvor i det nye testamentet - sett bort ifra Pauls brev til de forskjellige menighetene - finner man noe negativt om homofili? Hvor kan man høre Jesus si noe om dette?

Det virker nesten umulig å påpeke dette til en religiøs fundamentalist og få et ålreit svar. Det vanligste svaret er: "Hvis du mener at det ikke finnes noen objektiv moral, hva er det da som hindrer deg fra å gå amok og drepe alle du ikke liker, stjele det du vil ha, og voldta kvinner du har lyst på? Du har jo ikke en høyere moral å svare til?" Til det har jeg ett svar: Hvis det eneste som hindrer deg fra å stjele, voldta og drepe er at du er redd for Guds straff, da har du store problemer, og du bør søke profesjonell hjelp. Det som hindrer meg er for det første samvittighet (som forøvrig kan forklares evolusjonsbiologisk) og for det andre en visshet om at et samfunn ikke kunne fungert om alle gikk rundt og drepte, voldtok og stjal som de selv ville. Og sist, men ikke minst: Jeg har ikke lyst. Rett og slett.

Det mest vesentlige her er poenget med et fungerende samfunn. Vi hadde regler så vi ikke løp rundt og drepte, voldtok og stjal lenge før Norge ble et kristent land, og andre land har hatt det samme. Man har innsett at for at mennesker skal være i stand til å leve i nærheten av hverandre, trenger man leveregler som vil kunne være almenne. Alle vil kanskje ikke være enige i alle reglene, men man inngår kompromisser og kommer frem til en løsning alle som bor der i stor grad kan enes om. Det er slik man får et rettssamfunn.

Selvfølgelig velger vi moralen som passer oss best - men ikke bare oss, men de rundt oss. Dette gjelder alle, også religiøse mennesker: Ingen i Norge steiner lenger utro kvinner eller homofile menn; ingen i Norge vil argumentere at det er akseptabelt med slaveri, selv om det står det i bibelen; ingen i Norge vil forsøke å gjenninføre heksebrenning, selv om det i både bibelen og koranen står "en heks skal du ikke la leve". De religiøse, som hevder at Guds moral er "ufeilbar" og "perfekt", velger samtidig vekk de moralske lovene de ikke er enige i. Akkurat som resten av oss. Vi har forskjellig syn på rett og galt; det er sånn et samfunn forandrer seg. Moralen er subjektiv, og den er i konstant forandring. Og godt er det. Det er heldigvis fullstendig mulig å få et velfungerende samfunn uten å måtte spørre om råd fra Skybert og enhjørningene hans.

lørdag 14. mars 2009

Tregere Oppdatering

Jeg har nå flyttet inn i ny leilighet. Det er et usikret nett her som jeg "låner" frem til jeg får nett her selv, men jeg er usikker på om det kommer til å være tilgjengelig hele tiden. Jeg tør i hvert fall ikke skru av PCen i tilfelle jeg ikke kommer på igjen :Þ Det går dessuten veldig tregt. Derfor er det ikke sikkert at jeg kommer til å oppdatere bloggen hver dag! Jeg kommer til å skrive hver dag, men det er ikke sikkert jeg får lagt det inn. I så fall kommer det et informasjonsskred når jeg endelig får nett på plass :)

Dagen i dag har vært en mas fra jeg sto opp. Kneet bestemte seg for å være slemt i dag og har sendt smertestråling ut i både lår og legger. Er dét egentlig lov? Jeg trodde fysisk plaging og tortur var forbudt her i landet? På den annen side ville det kanskje vært dumt å anmelde kneet mitt; spesielt ille vil det bli hvis det blir dømt! Det har jo tross alt en funksjon, og nå er det jo delvis skrudd sammen med leggen, så det ville nok blitt vanskelig å sette det i fengsel uten at det hadde gått relativt kraftig ut over funksjonen til resten av beinet. Kanskje jeg burde sette inn hele beinet? Amputere over kneet liksom? Litt kjipt med protese, selvfølgelig...

Foruten det har jeg også flyttet - som sagt. Det er utrolig hvor mye plass en haug med veldig små ting tar! Jeg trodde jeg hadde altfor lite klær, for eksempel - og det har jeg jo - men det ble nå allikevel to esker, tre store bager og fire søppelsekker. 2-3-4, faktisk. Det hadde jeg ikke tenkt på før nå. Og det var bare klær. I tillegg kommer kassevis med bøker (faen så mange bøker jeg har...merkelig å tenke på at jeg har lest alt sammen), kjøkkenutstyr, møbler osv. I tillegg til mat- og hygieneprodukter til snaut 1500,- som jeg måtte handle inn i "startutstyr". Jeg har holdt på i rundt fem timer, og ennå har jeg ikke begynt å pakke ut. Kan trygt si at jeg er sliten.

I tillegg har det vært en møkkahelg med tanke på fotball. Mer sier vi ikke om det.

Ciao Belli. I morgen er atter en dag.

fredag 13. mars 2009

En Litt Annerledes Dag

Denne bloggposten blir veldig forskjellig fra de andre jeg har skrevet. Mest fordi dagen er annerledes. Jeg har en dyp dag i dag. Jeg tenker generelt veldig mye, men ikke så dypt. Men i dag tenker jeg dypt. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Sikkert dårlig.

De fleste mennesker er dypere enn vi tror. Noen er sikkert enkle, men de fleste er dypere enn vi tror. Veldig mange mennesker blir overrasket når de blir bedre kjent med en annen person og finner ut at de er dypere enn man først får inntrykk av. Hver gang. Rart med det. En person har flere kvaliteter enn det man får inntrykk av de første ti minuttene man har kjent vedkommende? Når jeg tenker over det er det omtrent like teit som å bli overrasket over at havet er dypt fordi man bare ser litt av det når man flyr over. Selvfølgelig er mennesker dypere enn overflaten skulle tilsi. Men jeg skjønner de som ikke er interessert i dypet. Havet er også penest nær overflaten, der det er lyst og pent og masse liv. Dypet er skummelt og farlig. Men også spennende. Det rareste er at alle vet at en selv er dypere enn man lar de fleste rundt seg se - men samtidig blir man overrasket når det samme gjelder andre. Mennesker er virkelig selvsentrerte vesener.

Jeg tror dessuten at de fleste er mindre dype enn de selv liker å tro. Det gjelder sikkert meg også. Man er altså dypere enn det folk rundt tror, men mindre dype enn man selv tror. Tror jeg i hvert fall. Om ikke annet er dét inntrykket jeg har fått. Litt usikker på om det stemmer. Kjenner jeg beveger meg på tynn is med ispigger på føttene nå. Dårlig idé. Lurer på om jeg skal skrive en roman? Har lekt med tanken i flere år nå, så kanskje er det endelig på tide.

Religiøse mennesker tror at livet nå bare er en forberedelse til livet etter døden. På en bisarr måte klarer mange samtidig å si at kristendommen/islam/hinduismen/[insert religion] handler om livet. Jeg lurer på om de innser paradokset. Det er såpass åpenbart at de fleste burde se det bare ved å lese bibelen. Eller koranen. Det er også påfallende mange som ser ut til å ha glemt Jesus' syn på rikdom: "En kamel har større mulighet til å komme seg gjennom et nåløye enn en rik mann har til å komme inn i himmelen". Eller noe sånt. Budskapet er i hvert fall likt. Og jeg kan skjønne det. Be dem om å oppgi alt og leve for Gud, og se hva de gjør. Hvor mange ville gjort det, selv om de visste at de ville kommet til himmelen? Eller hvis de visste at de ikke hadde noen mulighet med mindre de gjorde det? Livet her og nå er for viktig for dem. Det skjønner jeg jo, men så er jeg en av dem som smiler når religiøse mennesker snakker om helvete. De kommer til å bli så skuffet den dagen de innser at helvete ikke finnes.

Føler at det blir bare "mindless rambling" nå. Husker ikke hva det heter på norsk. Tankeløs babling? Sikkert. Har en dårlig dag, uten at jeg vet hvorfor, så jeg føler at jeg er unnskyldt.

Tror jeg må komme igang skikkelig med trening igjen.

torsdag 12. mars 2009

En Alternativ Kalender

De sier at mars er den første måneden i våren. Hvem er "de"? Det kommer an på: Hvis du er en sinnssyk konspirasjonstaper, er det enten reptilaliens, frimurerne/illuminati, CIA eller NWO. Hvis du er religiøs, er det guden du tilber. Er du som meg, driter du i hvem "de" er og fortsetter å lese uten å henge deg opp i meningsløse detaljer. Mars. Vår. Første måned. Det er det største pisset jeg har hørt.

Det er nå nesten midt i mars, og det er fremdeles snø ute. "Seriøst, Steffen," tenker du kanskje, "det at ikke snøen har smeltet helt ennå betyr jo ikke at det ikke er vår! Det var mye snø i vinter vet du, det tar tid for snøen å smelte når det bare er noen få varmegrader ute." Det er greit nok, det - men det er heller ikke det jeg mener: det snør - mye. Det laver ned, for å bruke et uttrykk jeg har brukt før. Vi er altså nesten midt i vårens første måned, og det snør som om skyene fikk betalt for det. Kanskje de får betalt? Hvis det er noen som har betalt for å få skyene til å droppe snø rett på der jeg bor, har en pen bønn til dere: Vennligst gi faen. Jeg er dritt lei snø. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at akkurat nå hater jeg snø. Det er nesten så jeg ønsker australias skogbranner velkommen hit - i hvert fall akkurat lenge nok til å smelte snøen. Snøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnø....ye ye.

Jeg er klar over at jeg vanligvis skriver om "meningsfulle" ting, men hvis du håper på noe "dypt" mot slutten av teksten kommer du til å bli skuffet. Det skjer ikke. Ikke så lenge det snør. Har værgudene i det hele tatt tenkt på hva dette gjør for stakkarne med vinterdepresjoner? Og hva med de som akkurat har flyttet til Norge, hm? De har fått høre "huff, ja, jeg skjønner at du ikke like den norske vinteren - men slapp av, i mars er det vår!", og så detter himmelen ned i store, stygge, hvite flak og legger seg som en forstummende sky over hele østlandet. Hva med dem? De kommer til å tro at norsk sommer ikke er noe annet enn måneder med regn og middels varme, og kanskje en uke eller to med anstendige temperaturer! Og det er jo virkelig ikke sant! Eller?

Jeg foreslår at vi endrer kalenderen drastisk. Eller - månedene blir de samme, men vi er nødt til å forandre årstidene. Vi kan ikke fortsette å påstå at det er vår i mars. Det snør. Jeg lover - det snør. Hvert jævla år.

Så mitt forslag til årstider i Norge er som følger:
  • Vinter: Desember, Januar, Februar, Mars.
  • Vår: April, Mai, Juni, Juli.
  • Høst: August, September, Oktober, November.
Jepp, ingen sommer. Det hender vi har en varm periode på senvåren eller tidlig høst, men det er knapt en "sommer". På den måten er vi ærlige med våre nye landsmenn; små barn slipper å bli skuffet over to måneder med regn i sommerferien etterfulgt av to varme uker idet skolen begynner igjen; og sist, men ikke minst:

Jeg slipper å syte noe mer over snø i vårens første måned.