Jeg har nå flyttet inn i ny leilighet. Det er et usikret nett her som jeg "låner" frem til jeg får nett her selv, men jeg er usikker på om det kommer til å være tilgjengelig hele tiden. Jeg tør i hvert fall ikke skru av PCen i tilfelle jeg ikke kommer på igjen :Þ Det går dessuten veldig tregt. Derfor er det ikke sikkert at jeg kommer til å oppdatere bloggen hver dag! Jeg kommer til å skrive hver dag, men det er ikke sikkert jeg får lagt det inn. I så fall kommer det et informasjonsskred når jeg endelig får nett på plass :)
Dagen i dag har vært en mas fra jeg sto opp. Kneet bestemte seg for å være slemt i dag og har sendt smertestråling ut i både lår og legger. Er dét egentlig lov? Jeg trodde fysisk plaging og tortur var forbudt her i landet? På den annen side ville det kanskje vært dumt å anmelde kneet mitt; spesielt ille vil det bli hvis det blir dømt! Det har jo tross alt en funksjon, og nå er det jo delvis skrudd sammen med leggen, så det ville nok blitt vanskelig å sette det i fengsel uten at det hadde gått relativt kraftig ut over funksjonen til resten av beinet. Kanskje jeg burde sette inn hele beinet? Amputere over kneet liksom? Litt kjipt med protese, selvfølgelig...
Foruten det har jeg også flyttet - som sagt. Det er utrolig hvor mye plass en haug med veldig små ting tar! Jeg trodde jeg hadde altfor lite klær, for eksempel - og det har jeg jo - men det ble nå allikevel to esker, tre store bager og fire søppelsekker. 2-3-4, faktisk. Det hadde jeg ikke tenkt på før nå. Og det var bare klær. I tillegg kommer kassevis med bøker (faen så mange bøker jeg har...merkelig å tenke på at jeg har lest alt sammen), kjøkkenutstyr, møbler osv. I tillegg til mat- og hygieneprodukter til snaut 1500,- som jeg måtte handle inn i "startutstyr". Jeg har holdt på i rundt fem timer, og ennå har jeg ikke begynt å pakke ut. Kan trygt si at jeg er sliten.
I tillegg har det vært en møkkahelg med tanke på fotball. Mer sier vi ikke om det.
Ciao Belli. I morgen er atter en dag.
lørdag 14. mars 2009
fredag 13. mars 2009
En Litt Annerledes Dag
Denne bloggposten blir veldig forskjellig fra de andre jeg har skrevet. Mest fordi dagen er annerledes. Jeg har en dyp dag i dag. Jeg tenker generelt veldig mye, men ikke så dypt. Men i dag tenker jeg dypt. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Sikkert dårlig.
De fleste mennesker er dypere enn vi tror. Noen er sikkert enkle, men de fleste er dypere enn vi tror. Veldig mange mennesker blir overrasket når de blir bedre kjent med en annen person og finner ut at de er dypere enn man først får inntrykk av. Hver gang. Rart med det. En person har flere kvaliteter enn det man får inntrykk av de første ti minuttene man har kjent vedkommende? Når jeg tenker over det er det omtrent like teit som å bli overrasket over at havet er dypt fordi man bare ser litt av det når man flyr over. Selvfølgelig er mennesker dypere enn overflaten skulle tilsi. Men jeg skjønner de som ikke er interessert i dypet. Havet er også penest nær overflaten, der det er lyst og pent og masse liv. Dypet er skummelt og farlig. Men også spennende. Det rareste er at alle vet at en selv er dypere enn man lar de fleste rundt seg se - men samtidig blir man overrasket når det samme gjelder andre. Mennesker er virkelig selvsentrerte vesener.
Jeg tror dessuten at de fleste er mindre dype enn de selv liker å tro. Det gjelder sikkert meg også. Man er altså dypere enn det folk rundt tror, men mindre dype enn man selv tror. Tror jeg i hvert fall. Om ikke annet er dét inntrykket jeg har fått. Litt usikker på om det stemmer. Kjenner jeg beveger meg på tynn is med ispigger på føttene nå. Dårlig idé. Lurer på om jeg skal skrive en roman? Har lekt med tanken i flere år nå, så kanskje er det endelig på tide.
Religiøse mennesker tror at livet nå bare er en forberedelse til livet etter døden. På en bisarr måte klarer mange samtidig å si at kristendommen/islam/hinduismen/[insert religion] handler om livet. Jeg lurer på om de innser paradokset. Det er såpass åpenbart at de fleste burde se det bare ved å lese bibelen. Eller koranen. Det er også påfallende mange som ser ut til å ha glemt Jesus' syn på rikdom: "En kamel har større mulighet til å komme seg gjennom et nåløye enn en rik mann har til å komme inn i himmelen". Eller noe sånt. Budskapet er i hvert fall likt. Og jeg kan skjønne det. Be dem om å oppgi alt og leve for Gud, og se hva de gjør. Hvor mange ville gjort det, selv om de visste at de ville kommet til himmelen? Eller hvis de visste at de ikke hadde noen mulighet med mindre de gjorde det? Livet her og nå er for viktig for dem. Det skjønner jeg jo, men så er jeg en av dem som smiler når religiøse mennesker snakker om helvete. De kommer til å bli så skuffet den dagen de innser at helvete ikke finnes.
Føler at det blir bare "mindless rambling" nå. Husker ikke hva det heter på norsk. Tankeløs babling? Sikkert. Har en dårlig dag, uten at jeg vet hvorfor, så jeg føler at jeg er unnskyldt.
Tror jeg må komme igang skikkelig med trening igjen.
De fleste mennesker er dypere enn vi tror. Noen er sikkert enkle, men de fleste er dypere enn vi tror. Veldig mange mennesker blir overrasket når de blir bedre kjent med en annen person og finner ut at de er dypere enn man først får inntrykk av. Hver gang. Rart med det. En person har flere kvaliteter enn det man får inntrykk av de første ti minuttene man har kjent vedkommende? Når jeg tenker over det er det omtrent like teit som å bli overrasket over at havet er dypt fordi man bare ser litt av det når man flyr over. Selvfølgelig er mennesker dypere enn overflaten skulle tilsi. Men jeg skjønner de som ikke er interessert i dypet. Havet er også penest nær overflaten, der det er lyst og pent og masse liv. Dypet er skummelt og farlig. Men også spennende. Det rareste er at alle vet at en selv er dypere enn man lar de fleste rundt seg se - men samtidig blir man overrasket når det samme gjelder andre. Mennesker er virkelig selvsentrerte vesener.
Jeg tror dessuten at de fleste er mindre dype enn de selv liker å tro. Det gjelder sikkert meg også. Man er altså dypere enn det folk rundt tror, men mindre dype enn man selv tror. Tror jeg i hvert fall. Om ikke annet er dét inntrykket jeg har fått. Litt usikker på om det stemmer. Kjenner jeg beveger meg på tynn is med ispigger på føttene nå. Dårlig idé. Lurer på om jeg skal skrive en roman? Har lekt med tanken i flere år nå, så kanskje er det endelig på tide.
Religiøse mennesker tror at livet nå bare er en forberedelse til livet etter døden. På en bisarr måte klarer mange samtidig å si at kristendommen/islam/hinduismen/[insert religion] handler om livet. Jeg lurer på om de innser paradokset. Det er såpass åpenbart at de fleste burde se det bare ved å lese bibelen. Eller koranen. Det er også påfallende mange som ser ut til å ha glemt Jesus' syn på rikdom: "En kamel har større mulighet til å komme seg gjennom et nåløye enn en rik mann har til å komme inn i himmelen". Eller noe sånt. Budskapet er i hvert fall likt. Og jeg kan skjønne det. Be dem om å oppgi alt og leve for Gud, og se hva de gjør. Hvor mange ville gjort det, selv om de visste at de ville kommet til himmelen? Eller hvis de visste at de ikke hadde noen mulighet med mindre de gjorde det? Livet her og nå er for viktig for dem. Det skjønner jeg jo, men så er jeg en av dem som smiler når religiøse mennesker snakker om helvete. De kommer til å bli så skuffet den dagen de innser at helvete ikke finnes.
Føler at det blir bare "mindless rambling" nå. Husker ikke hva det heter på norsk. Tankeløs babling? Sikkert. Har en dårlig dag, uten at jeg vet hvorfor, så jeg føler at jeg er unnskyldt.
Tror jeg må komme igang skikkelig med trening igjen.
torsdag 12. mars 2009
En Alternativ Kalender
De sier at mars er den første måneden i våren. Hvem er "de"? Det kommer an på: Hvis du er en sinnssyk konspirasjonstaper, er det enten reptilaliens, frimurerne/illuminati, CIA eller NWO. Hvis du er religiøs, er det guden du tilber. Er du som meg, driter du i hvem "de" er og fortsetter å lese uten å henge deg opp i meningsløse detaljer. Mars. Vår. Første måned. Det er det største pisset jeg har hørt.
Det er nå nesten midt i mars, og det er fremdeles snø ute. "Seriøst, Steffen," tenker du kanskje, "det at ikke snøen har smeltet helt ennå betyr jo ikke at det ikke er vår! Det var mye snø i vinter vet du, det tar tid for snøen å smelte når det bare er noen få varmegrader ute." Det er greit nok, det - men det er heller ikke det jeg mener: det snør - mye. Det laver ned, for å bruke et uttrykk jeg har brukt før. Vi er altså nesten midt i vårens første måned, og det snør som om skyene fikk betalt for det. Kanskje de får betalt? Hvis det er noen som har betalt for å få skyene til å droppe snø rett på der jeg bor, har en pen bønn til dere: Vennligst gi faen. Jeg er dritt lei snø. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at akkurat nå hater jeg snø. Det er nesten så jeg ønsker australias skogbranner velkommen hit - i hvert fall akkurat lenge nok til å smelte snøen. Snøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnø....ye ye.
Jeg er klar over at jeg vanligvis skriver om "meningsfulle" ting, men hvis du håper på noe "dypt" mot slutten av teksten kommer du til å bli skuffet. Det skjer ikke. Ikke så lenge det snør. Har værgudene i det hele tatt tenkt på hva dette gjør for stakkarne med vinterdepresjoner? Og hva med de som akkurat har flyttet til Norge, hm? De har fått høre "huff, ja, jeg skjønner at du ikke like den norske vinteren - men slapp av, i mars er det vår!", og så detter himmelen ned i store, stygge, hvite flak og legger seg som en forstummende sky over hele østlandet. Hva med dem? De kommer til å tro at norsk sommer ikke er noe annet enn måneder med regn og middels varme, og kanskje en uke eller to med anstendige temperaturer! Og det er jo virkelig ikke sant! Eller?
Jeg foreslår at vi endrer kalenderen drastisk. Eller - månedene blir de samme, men vi er nødt til å forandre årstidene. Vi kan ikke fortsette å påstå at det er vår i mars. Det snør. Jeg lover - det snør. Hvert jævla år.
Så mitt forslag til årstider i Norge er som følger:
Jeg slipper å syte noe mer over snø i vårens første måned.
Det er nå nesten midt i mars, og det er fremdeles snø ute. "Seriøst, Steffen," tenker du kanskje, "det at ikke snøen har smeltet helt ennå betyr jo ikke at det ikke er vår! Det var mye snø i vinter vet du, det tar tid for snøen å smelte når det bare er noen få varmegrader ute." Det er greit nok, det - men det er heller ikke det jeg mener: det snør - mye. Det laver ned, for å bruke et uttrykk jeg har brukt før. Vi er altså nesten midt i vårens første måned, og det snør som om skyene fikk betalt for det. Kanskje de får betalt? Hvis det er noen som har betalt for å få skyene til å droppe snø rett på der jeg bor, har en pen bønn til dere: Vennligst gi faen. Jeg er dritt lei snø. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at akkurat nå hater jeg snø. Det er nesten så jeg ønsker australias skogbranner velkommen hit - i hvert fall akkurat lenge nok til å smelte snøen. Snøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnø....ye ye.
Jeg er klar over at jeg vanligvis skriver om "meningsfulle" ting, men hvis du håper på noe "dypt" mot slutten av teksten kommer du til å bli skuffet. Det skjer ikke. Ikke så lenge det snør. Har værgudene i det hele tatt tenkt på hva dette gjør for stakkarne med vinterdepresjoner? Og hva med de som akkurat har flyttet til Norge, hm? De har fått høre "huff, ja, jeg skjønner at du ikke like den norske vinteren - men slapp av, i mars er det vår!", og så detter himmelen ned i store, stygge, hvite flak og legger seg som en forstummende sky over hele østlandet. Hva med dem? De kommer til å tro at norsk sommer ikke er noe annet enn måneder med regn og middels varme, og kanskje en uke eller to med anstendige temperaturer! Og det er jo virkelig ikke sant! Eller?
Jeg foreslår at vi endrer kalenderen drastisk. Eller - månedene blir de samme, men vi er nødt til å forandre årstidene. Vi kan ikke fortsette å påstå at det er vår i mars. Det snør. Jeg lover - det snør. Hvert jævla år.
Så mitt forslag til årstider i Norge er som følger:
- Vinter: Desember, Januar, Februar, Mars.
- Vår: April, Mai, Juni, Juli.
- Høst: August, September, Oktober, November.
Jeg slipper å syte noe mer over snø i vårens første måned.
onsdag 11. mars 2009
Åndsverkslovens Største Problem
Jeg er motstander av heksejakten som foregår mot fildelere i verden i dag. Den benytter seg av en vanvittig utstrakt overvåkning, den har så å si ingen effekt, og den angriper sine beste kunder - og spesielt gjelder dette musikkindustrien. Jeg skal imidlertid ikke gå inn på hvorvidt de taper penger eller ikke på nedlasting; jeg skal heller ikke gå inn på om det er dårlig moral å laste ned eller om det kan forsvares - det er mulig at det kommer en bloggpost om disse to senere. Det jeg skal skrive om, er hva som er grunnen til at nedlasting er ulovlig, fra et juridisk standpunkt, og hva dette betyr.
Det har seg nemlig sånn at en CD ikke er en CD. Altså: Åndsverksloven viser til at man ikke bare kjøper et fysisk produkt - da hadde man jo i så fall fått lov til å gjøre hva man ville med det produktet, inkludert å dele det med andre - men en noe diffus "bruksrett" til et produkt. Med andre ord: Det jeg kjøper, er retten til å bruke et produkt, for eksempel et album, uavhengig av format. Jeg har med andre ord retten til å bruke musikken jeg har kjøpt på alle mine avspillingsenheter, det være seg mobiltelefon, mp3-spiller eller CD-spiller.
Jeg har altså kjøpt innholdet, ikke DVDen/CDen. CDen koster jo tross alt bare rundt en krone i innkjøp for plateselskapet. Men her er da et problem: Broren min har kjøpt seg et spill (COD4 forøvrig) der tre av "brettene" har sluttet å virke. Ifølge åndsverksloven har han fremdeles bruksretten på hele spillet - ja han har faktisk spillet fremdeles! Etter åndsverksloven har han da ikke lenger produktet han har betalt for. Dette kan vise seg å bli et fremtidig problem for plate-, film- og spillbransjen. Kunden har nemlig ikke betalt for DVDen eller CDen - samme om det er musikk, film eller spill på den - men musikken, filmen eller spillet i seg selv. Det vil altså si at når for eksempel min brors spill ikke har all funksjonaliteten den skal ha, eller når man riper i stykker en DVD, eller man på hvilken som helst annen måte ødelegger produktet man har kjøpt, så har man fremdeles bruksretten til produktet!
Dette er helt klart noe jeg mener burde bli utnyttet i mye større grad av vanlige forbrukere. Det er uakseptabelt at det blir laget en lov som definerer innholdet som noe separat fra det fysiske produktet, uten at det får følger deretter også for brukerne det rammer. Det er helt garantert mange innen musikk-, film- og spillbransjen som hadde smilt overbærende og ristet på hodet over dette forslaget, men det viser to ting:
1. De forstår seg ikke på teknologien det er snakk om.
2. De forstår seg ikke på lovgivningen
Begge deler er i og for seg relativt almennkjent.
I tiden som kommer vil vi se flere og flere forsøk, spesielt fra platebransjen, på å utnytte åndsverksloven til å kalle fildeling "tyveri", og til å straffeforfølge vanlige mennesker som laster ned og deler.
Vis dem at loven har en bakside.
Det har seg nemlig sånn at en CD ikke er en CD. Altså: Åndsverksloven viser til at man ikke bare kjøper et fysisk produkt - da hadde man jo i så fall fått lov til å gjøre hva man ville med det produktet, inkludert å dele det med andre - men en noe diffus "bruksrett" til et produkt. Med andre ord: Det jeg kjøper, er retten til å bruke et produkt, for eksempel et album, uavhengig av format. Jeg har med andre ord retten til å bruke musikken jeg har kjøpt på alle mine avspillingsenheter, det være seg mobiltelefon, mp3-spiller eller CD-spiller.
Jeg har altså kjøpt innholdet, ikke DVDen/CDen. CDen koster jo tross alt bare rundt en krone i innkjøp for plateselskapet. Men her er da et problem: Broren min har kjøpt seg et spill (COD4 forøvrig) der tre av "brettene" har sluttet å virke. Ifølge åndsverksloven har han fremdeles bruksretten på hele spillet - ja han har faktisk spillet fremdeles! Etter åndsverksloven har han da ikke lenger produktet han har betalt for. Dette kan vise seg å bli et fremtidig problem for plate-, film- og spillbransjen. Kunden har nemlig ikke betalt for DVDen eller CDen - samme om det er musikk, film eller spill på den - men musikken, filmen eller spillet i seg selv. Det vil altså si at når for eksempel min brors spill ikke har all funksjonaliteten den skal ha, eller når man riper i stykker en DVD, eller man på hvilken som helst annen måte ødelegger produktet man har kjøpt, så har man fremdeles bruksretten til produktet!
Dette er helt klart noe jeg mener burde bli utnyttet i mye større grad av vanlige forbrukere. Det er uakseptabelt at det blir laget en lov som definerer innholdet som noe separat fra det fysiske produktet, uten at det får følger deretter også for brukerne det rammer. Det er helt garantert mange innen musikk-, film- og spillbransjen som hadde smilt overbærende og ristet på hodet over dette forslaget, men det viser to ting:
1. De forstår seg ikke på teknologien det er snakk om.
2. De forstår seg ikke på lovgivningen
Begge deler er i og for seg relativt almennkjent.
I tiden som kommer vil vi se flere og flere forsøk, spesielt fra platebransjen, på å utnytte åndsverksloven til å kalle fildeling "tyveri", og til å straffeforfølge vanlige mennesker som laster ned og deler.
Vis dem at loven har en bakside.
Til Forsvar For Juryordningen!
Av en eller annen grunn har det pågått en debatt om juryordningen i Norge. Da jeg først så at det var en debatt, husker jeg at jeg smilte litt for meg selv; tross alt har vi hatt en juryordning i Norge i uminnelige tider, og en uavhengig juryordning i øverste rettsinstans har sågar vært et viktig demokratisk prinsipp - altså at man dømmes av sine likemenn. Men hva har skjedd? Jo, et politisk flertall ser nå ut til å gå inn for å fjerne juryordningen! Hva er det egentlig som skjer her i landet?
Når var det vi ble så likegyldige til demokratiske prinsipper at vi begynte å godta autoritære forandringer med et skuldertrekk? Det norske demokratiet er bygget på menigmanns innflytelse: Vi har demokratisk valgt storting; vi har parlamentarisme, altså at regjeringen må ha støtte fra de folkevalgte for å kunne bli sitende; og vi har - som siste dømmende instans - en juryordning. Riktignok har vi en høyesterett som består av kun fagdommere - som seg hør og bør - men ingen kan verken bli dømt eller frikjent der. Dette sikrer at man har en menigmannsinnflytelse på alle de tre pillarene i samfunnet - og nå er man altså i ferd med å fjerne den ene lille representasjonen "mannen i gata" har i rettssystemet.
Det er helt klart at juryordningen har svakheter - og den klareste svakheten er kanskje at juryen ikke gir noen begrunnelse for dommen. Dette kan man løse ved enten en juridisk sekretær eller en annen form for hjelp til en juridisk formulering - og vips, så er det største argumentet for å fjerne juryordningen borte. Det å sette inn "vanlige mennesker" i stedet for embetsmenn var faktisk en særdeles viktig del av demokratiseringsprosessen her i landet - og det er en vesentlig del av rettspraksisen i for eksempel USA. Hadde noen prøvd å fjerne juryordningen i statene, hadde de skrevet under på sin egen politiske dødsdom. Her blir det såvidt nevnt i riksavisene.
Jeg må si jeg er skremt over at de største partiene i Norge heller mot å fjerne en så vesentlig del av det norske demokratiet som juryordningen.
Men skumlere der det at ingen ser ut til å bry seg.
Når var det vi ble så likegyldige til demokratiske prinsipper at vi begynte å godta autoritære forandringer med et skuldertrekk? Det norske demokratiet er bygget på menigmanns innflytelse: Vi har demokratisk valgt storting; vi har parlamentarisme, altså at regjeringen må ha støtte fra de folkevalgte for å kunne bli sitende; og vi har - som siste dømmende instans - en juryordning. Riktignok har vi en høyesterett som består av kun fagdommere - som seg hør og bør - men ingen kan verken bli dømt eller frikjent der. Dette sikrer at man har en menigmannsinnflytelse på alle de tre pillarene i samfunnet - og nå er man altså i ferd med å fjerne den ene lille representasjonen "mannen i gata" har i rettssystemet.
Det er helt klart at juryordningen har svakheter - og den klareste svakheten er kanskje at juryen ikke gir noen begrunnelse for dommen. Dette kan man løse ved enten en juridisk sekretær eller en annen form for hjelp til en juridisk formulering - og vips, så er det største argumentet for å fjerne juryordningen borte. Det å sette inn "vanlige mennesker" i stedet for embetsmenn var faktisk en særdeles viktig del av demokratiseringsprosessen her i landet - og det er en vesentlig del av rettspraksisen i for eksempel USA. Hadde noen prøvd å fjerne juryordningen i statene, hadde de skrevet under på sin egen politiske dødsdom. Her blir det såvidt nevnt i riksavisene.
Jeg må si jeg er skremt over at de største partiene i Norge heller mot å fjerne en så vesentlig del av det norske demokratiet som juryordningen.
Men skumlere der det at ingen ser ut til å bry seg.
mandag 9. mars 2009
Verneplikt og Tvang
Her til lands har vi en sterk feministbevegelse. De av dere som har lest noe av det jeg har skrevet vet vel godt hva jeg syns om feministbevegelser, men den er nå der uansett. De hevder at de kjemper for likestilling - på alle områder - men på ett område har de overhode ikke kjempet for likestilling: Den norske verneplikten. Og selvfølgelig har de ikke det; ingen vil vel kjempe for å bli tvunget inn i et års tap av inntekt eller studier! Riktignok gjør dette dem igjen til hyklere, som jeg for så vidt også påpekte kraftig i forrige bloggpost, men hva gjør vel det så lenge det kommer en selv til gode?
Men jeg skal ikke bruke mer av plassen i denne bloggposten på å rakke ned på feminister. Det er vernepliktens tur.
I Norge har vi allmenn verneplikt. I hvert fall i teorien. Det innebærer at man er pliktig til å tjene sitt land i de militære styrker - eventuelt i sivilforsvaret hvis man er pasifist - i en viss tid; i Norge tar man utgangspunkt i 12 måneder. Problemet er at bare et sted mellom 30% og 40% fullfører verneplikten. Dette gjør ikke plikten særlig allmenn, og det er ofte veldig tilfeldig hvem som slipper og hvem som må ut. Fra et likestillingsstandpunkt burde det dessuten være åpenbart at kvinner også må være en del av en virkelig allmenn verneplikt - og da sitter vi plutselig igjen med omtrent 20% av de innkalte som gjennomfører. Det er rett og slett ikke plass til flere.
Som tidligere nevnt fører militærtjenesten til tap av et studie- eller arbeidsår. Erstatningen man får er to tilleggspoeng og opptil 30.000 kroner. En person som tjener minstelønn i Norge, får mer enn 180.000 kroner. Erstatningen man får stemmer altså dårlig med det man taper.
Enkelte har tatt til orde for å bøte på dette ved å gi bedre studietilbud under verneplikten. Det syns jeg i og for seg er et godt tiltak, men det blir litt som å bøte på et beinbrudd med plaster. Problemet er ikke hvilke tilbud man har, eller hvor givende vernepliktstiden er - det er ikke engang at det ikke lenger er "allmenn" verneplikt; problemet er at man blir tvunget til å jobbe for staten. Staten TAR et år av ditt liv. Det er snakk om lovlig frihetsberøvelse med fengsel som straff for å nekte.
Det finnes ikke ett eneste firma som kan pålegge sine ansatte å jobbe et år for luselønn. Vi roper opp i avsky når vi finner ut om utenlandske arbeidere som arbeider for kost og losji - ofte flere på samme rom - pluss et par tusen i måneden; når det samme skjer med norsk ungdom under verneplikten er det forbausende stille.
Er det bare jeg som lurer?
Men jeg skal ikke bruke mer av plassen i denne bloggposten på å rakke ned på feminister. Det er vernepliktens tur.
I Norge har vi allmenn verneplikt. I hvert fall i teorien. Det innebærer at man er pliktig til å tjene sitt land i de militære styrker - eventuelt i sivilforsvaret hvis man er pasifist - i en viss tid; i Norge tar man utgangspunkt i 12 måneder. Problemet er at bare et sted mellom 30% og 40% fullfører verneplikten. Dette gjør ikke plikten særlig allmenn, og det er ofte veldig tilfeldig hvem som slipper og hvem som må ut. Fra et likestillingsstandpunkt burde det dessuten være åpenbart at kvinner også må være en del av en virkelig allmenn verneplikt - og da sitter vi plutselig igjen med omtrent 20% av de innkalte som gjennomfører. Det er rett og slett ikke plass til flere.
Som tidligere nevnt fører militærtjenesten til tap av et studie- eller arbeidsår. Erstatningen man får er to tilleggspoeng og opptil 30.000 kroner. En person som tjener minstelønn i Norge, får mer enn 180.000 kroner. Erstatningen man får stemmer altså dårlig med det man taper.
Enkelte har tatt til orde for å bøte på dette ved å gi bedre studietilbud under verneplikten. Det syns jeg i og for seg er et godt tiltak, men det blir litt som å bøte på et beinbrudd med plaster. Problemet er ikke hvilke tilbud man har, eller hvor givende vernepliktstiden er - det er ikke engang at det ikke lenger er "allmenn" verneplikt; problemet er at man blir tvunget til å jobbe for staten. Staten TAR et år av ditt liv. Det er snakk om lovlig frihetsberøvelse med fengsel som straff for å nekte.
Det finnes ikke ett eneste firma som kan pålegge sine ansatte å jobbe et år for luselønn. Vi roper opp i avsky når vi finner ut om utenlandske arbeidere som arbeider for kost og losji - ofte flere på samme rom - pluss et par tusen i måneden; når det samme skjer med norsk ungdom under verneplikten er det forbausende stille.
Er det bare jeg som lurer?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
