Til Forsvar For Juryordningen!

Av en eller annen grunn har det pågått en debatt om juryordningen i Norge. Da jeg først så at det var en debatt, husker jeg at jeg smilte litt for meg selv; tross alt har vi hatt en juryordning i Norge i uminnelige tider, og en uavhengig juryordning i øverste rettsinstans har sågar vært et viktig demokratisk prinsipp - altså at man dømmes av sine likemenn. Men hva har skjedd? Jo, et politisk flertall ser nå ut til å gå inn for å fjerne juryordningen! Hva er det egentlig som skjer her i landet?

Når var det vi ble så likegyldige til demokratiske prinsipper at vi begynte å godta autoritære forandringer med et skuldertrekk? Det norske demokratiet er bygget på menigmanns innflytelse: Vi har demokratisk valgt storting; vi har parlamentarisme, altså at regjeringen må ha støtte fra de folkevalgte for å kunne bli sitende; og vi har - som siste dømmende instans - en juryordning. Riktignok har vi en høyesterett som består av kun fagdommere - som seg hør og bør - men ingen kan verken bli dømt eller frikjent der. Dette sikrer at man har en menigmannsinnflytelse på alle de tre pillarene i samfunnet - og nå er man altså i ferd med å fjerne den ene lille representasjonen "mannen i gata" har i rettssystemet.

Det er helt klart at juryordningen har svakheter - og den klareste svakheten er kanskje at juryen ikke gir noen begrunnelse for dommen. Dette kan man løse ved enten en juridisk sekretær eller en annen form for hjelp til en juridisk formulering - og vips, så er det største argumentet for å fjerne juryordningen borte. Det å sette inn "vanlige mennesker" i stedet for embetsmenn var faktisk en særdeles viktig del av demokratiseringsprosessen her i landet - og det er en vesentlig del av rettspraksisen i for eksempel USA. Hadde noen prøvd å fjerne juryordningen i statene, hadde de skrevet under på sin egen politiske dødsdom. Her blir det såvidt nevnt i riksavisene.

Jeg må si jeg er skremt over at de største partiene i Norge heller mot å fjerne en så vesentlig del av det norske demokratiet som juryordningen.

Men skumlere der det at ingen ser ut til å bry seg.