Musikkbransjens Skjulte Tall

Noe som irriterer meg grenseløst for tiden er platebransjens fokus på nedlastere. Jeg har skrevet om hvorfor folk laster ned (det var vel i går, faktisk), og at det er en omstilling som må til, men det er ikke noe IFPI eller resten av musikkbransjen er villig til å høre på - selv ikke når jeg har snakket med dem.

Så jeg får prøve noe nytt. Det kalles "statistikk". Jeg liker vanligvis ikke statistikk så godt, fordi det kan vris i alle retninger man vil - men nå skal jeg gjøre et unntak, siden det er deres egen statistikk jeg skal se på. På nettsidene til IFPI kan man se statistikk over alt salg av musikk i Norge. Informativt og fint, og det viser helt klart en nedgang i salg av musikk, selv med lovlige nedlastingsalternativer (som, som jeg har forklart før, er altfor dårlige). Det er imidlertid én ting som er helt utelatt fra statistikkene til IFPI: Livekonserter. Det er i og for seg naturlig, i og med at IFPI ikke tjener stort (hvis noe i det hele tatt?) på live-musikk, men det er verdt å se på allikevel.

For der platebransjen har sviktet, har live-musikk eksplodert. Den globale live-musikk-omsetningen (og vi snakker da her konserter osv) har eksplodert siden 2003: Fra 2.5 mrd dollar i 2003 til 4.2 mrd i 2008 - en økning på hele 1.7 mrd, eller 68%. Tilsvarende har platesalget gått ned fra 7.6 mrd dollar i 2003 til 6 mrd dollar i 2008, altså en nedgang på 1.6 mrd dollar. Penger vi brukte totalt på musikk har altså hatt en (minimal) økning på ca 100 millioner dollar siden 2003. 

La meg forklare litt om økonomi. Hvis man har en viss sum man kan bruke på underholdning hver måned, og prisen på én av de tingene går ned, så vil man bruke mer på andre underholdningsprodukter. Prisen på musikk har gått ned, både på grunn av nettbutikker og på grunn av nedlasting (selv om volumet er høyere enn det var helt frem til 1990), og dermed bruker folk de pengene andre steder - for eksempel på konsert. Det er helt logisk - og det er mellomartistene som tjener mest på det her; artister som Arctic Monkeys, som har blitt store i Norge takket være nedlasting, spiller for fulle hus i Norge. Det ville vært en umulighet for noen år siden. De store artistene kan helt klart tape penger, og det vil muligens være vanskeligere for mindre artister å tjene penger på album - men musikkbransjen skal slite med å finne dekning for at de taper penger på dette, og spesielt med å hevde at det går ut over artistene. 

Men det går selvfølgelig ut over noen. Det går for eksempel ut over Christer Falck, fordi nå kan folk høre at musikken han produserer suger svett hestepung, så de slipper å kjøpe den, og det går ut over Christer Falck fordi folk ikke gidder å gå i butikkene og kjøpe musikk mer (hallo - det er mye mer oversiktlig på CDON), og det er sikkert andre aktører som også taper penger, men slik var det også da supermarkedene kom. Det er billigere og mer lettvint med supermarkeder enn med masse småbutikker, og dermed tapte mange mennesker penger og arbeid som før hadde drevet småbutikker. Slik fungerer markedet - lev med det. Jeg sover ikke dårlig om natten fordi de samme menneskene som mente at kasetten og CD-brenneren ville ruinere musikkbransjen nå mener at nedlasting vil ruinere musikkbransjen.

Og det er mer. Det har seg nemlig sånn at den førnevnte underholdningspotten har flere konkurrenter - nemlig blant annet spill og film. Spill har nå vokst seg så stort att det regnes som kultur, noe jeg ser på som veldig postivit, og de stjeler også markedsandeler fra musikken. Det burde ikke være så vanskelig å forstå at med mindre den potten vokser betydelig, altså at folk får bedre råd, så må en av aktørene tape for at den andre skal vinne frem. Spill har vokst enormt de siste årene, og film- og musikkbransjen taper på det! Slik er livet!

At TPB nå taper er en vits. Det de baserer seg på er at det er lett å finne frem i materialet, slik at det "oppfordrer" til nedlasting; da kan jeg fortelle deg at et nettsted som ikke er lettvint, er dødsdømt. Det var vi gjennom litt lenger ned. Torrent-teknologien benyttes til nesten alt som er av LOVLIG fildeling, deriblant Open Office, fordi man da ikke trenger like mange nettservere for å ta seg av trafikken; folk kan dele det seg imellom eller fordele materialet over frivillige host-servere som deler trafikken likt. Å si at en torrent-side som er lett å finne frem i kan dømmes for noe brukerne gjør, blir som å si at det Norske Veivesen kan dømmes for å lage gode veier fordi det oppfordrer til villmannskjøring. Ikke at det er noen stor fare for dét på norske veier med det første. Musikkbransjen er naiv og uvitende, og jeg burde sikkert ikke vært overrasket. 

Det er tross alt ikke så lenge siden kasetten førte til "Home Recording Kills Music"-kampanjen.

Lovlig vs Ulovlig Nedasting; Bil vs Offentlig Transport

I dagens Dagbladet kan vi lese en artikkel av Terje Mosnes om nedlasting i Norge - der platebransjen, representert ved Elin Aamodt, har konkludert med at folk egentlig ikke vil drive med ulovlig nedlasting.

Dette burde ikke komme som noe sjokk i og med at nedlasterne selv har sagt dette i årevis, men i stedet for dermed å si "Greit, de hadde rett, vi tok feil, la oss høre hva de vil ha", kommer Elin med følgende kommentar: "Vi blir jo ofte møtt med en påstand om at folk laster ned ulovlig fordi det ikke finnes gode nok lovlige tjenester. Undersøkelsen viser altså det stikk motsatte." Bakgrunnen for dette er altså en undersøkelse gjennomført av Norstat, på vegne av GramArt, som viser at bare fire prosent tror at grunnen er mangel på gode alternative tjenester.

I beste fall er dette basert på uvitenhet - i verste fall på løgn. Det kan godt hende at det finnes de som aldri igjen ville gått over til å betale en krone for musikk og film - men de aller fleste vil bare ha tilgjengeligheten dette innebærer - de betaler gjerne for det. Dette er lett å illustrere med enkelte FTP-servere og torrent-sider hvis navn jeg foretrekker å holde hemmelig: Man må ha en viss Upload:Download-ratio, og hvis den er for lav kan man kjøpe seg høyere rating. Man betaler altså for å få lov til å laste ned. Selvfølgelig en del mindre enn om man skulle kjøpt alt sammen, men det er faktisk også uvesentlig.

For plateselskapene hevder at man ikke kan konkurrere med "gratis" - men tydeligvis kan man det. Noen av disse serverne står for nedlasting av en dimensjon platebransjen ville DRØMT om å få hånd på - og de betaler fremfor å bruke gratisalternativer som Limewire og TPB fordi det for det første er mye søppel der, for det andre ikke er spesielt raskt, og for det tredje er uoversiktlig i forhold til de beste sidene og serverne.

Men hvordan kan plateselskapene konkurrere på pris med slike siter? Det kan de selvfølgelig ikke. De har ikke mulighet til å konkurrere på pris. Men de kan konkurrere på tilgjengelighet. Slike sider er (ennå) ikke åpne for alle, og de har ikke alt tilgjengelig øyeblikkelig - men det kan plate-, film- og spillselskapene ha. Det er ingenting i veien for at Scrubs streames samtidig som det sendes på TV; det er ingenting i veien for at en film slippes i dårligere format for nedlasting samme dag den slippes på kino; og det er ingenting i veien for at det åpnes for at spill kan lastes ned direkte samme dag det slippes - kanskje før, med aktivering på slippdato. Å ha tjenester som dette, der det er enklere å finne frem til filmer, spill, serier og andre ting enn det er på gratistjenester, vil folk betale for. De må regne med at fortjenesten per avspilling er lavere enn i dag - men slik er det også med aviser! Nettaviser er en del av hverdagen i mye større grad enn før, papiravisene taper opplag. Dette er en del av en digital hverdag, og det er ingenting å skamme seg for!

Men hvordan vet jeg at folk vil betale for tilgjengelighet?

Fordi mennesker i Norge har bil. Jepp, jeg nevnte det i overskriften: Folk har bil. Og det har faktisk alt med saken å gjøre. Det koster vanvittig mye å ha en bil - selv et billig skrap. Uten nedskriving av verdi er bilen et pengesluk av dimensjoner og koster tusenvis i løpet av en liten måned. Til sammenlikning koster et månedskort som dekker hele Oslo, Akershus og Østfold på NSB rundt femten hundre. Hvorfor tar man ikke da tog og annen offentlig transport i mye større grad? Svaret er enkelt: Fordi det er mer lettvint å ta bil. Det er lettere å ta bil til butikken, til jobb, til frisøren, til skolen, til hundeutstillingen og til tanta på Toten - og dermed betaler vi heller litt ekstra for at det er lettvint.

Så den neste personen som sier til meg at folk ikke vil betale mer bare fordi det er enklere kan enten selge bilen og begynne med offentlig transport - eller holde kjeft.

Poker I Norge

Welcome back! Jo takk, det er hyggelig å se igjen dere også! Jeg har hoppet i fallskjerm og knekt nakken, i tillegg til omtrent alt annet av bein i kroppen, så jeg skriver dette med en talemaskin på sykehuset og vil måtte få hjelp til å skifte bleie resten av livet - derav det sene blogginnlegget. Enten det, eller så har jeg vært lat.

I min forrige bloggpost skrev jeg om at poker egentlig ikke er forbudt i Norge i henhold til lotteriloven - med mindre ting som aksjespekulasjon også er det.

Det som er litt spesielt er jo at dette er en gammel bloggpost. Da jeg skrev den, var markedet i boom, og vi hadde folk som tjente millioner på aksjespekulasjon. Jeg fikk kommentarer som "her er forskjellen på poker og aksjemegling" etterfulgt av en lang tirade om at aksjer er verdipapirer (som om jeg ikke var klar over det fra før...), og at man når man driver med aksjespekulasjon bedriver en kalkulert risiko. De samme menneskene er tydeligvis ikke klar over at det er to ting som gjelder for å bli en god pokerspiller:

1. Beregne oddsene for å vinne.
2. Være i stand til å lese motstanderne.

Dette er det som skiller en amatør fra en proff. Det er langt fra tilfeldig at enkelte pokerspillere til stadighet er blant topp 50 i VM og pokerturneringer rundt om i verden; de har ikke "flaks", de er DYKTIGE.

Jeg har tidligere spilt poker. Jepp, mye også. Det har blitt mindre i det siste, men det er mest fordi jeg ikke vil risikere å bli raidet av bevæpnet politi bare fordi det er POKER jeg spiller, og ikke Canasta. Jeg mener av hele mitt hjerte at poker ikke er ulovlig, selv om Eidsivating lagmannsrett tydeligvis har intelligensnivå på linje med peanutskallene som er igjen i avføringen etter at elefantene har spist dem, og bestemte seg for å avvise anken - før den er fremmet -"fordi det er tydelig at den ikke vil føre frem". En bloggpost vil komme om akkurat dét senere.

Jeg er klar over at poker av en eller annen grunn blir ansett som ulovlig i Norge, dette fordi det er "hasardspill" - eller fordi staten mener at fordi vi mennesker er så ekstremt dumme og uansvarlige, er det viktig at de forteller oss AKKURAT hvilke spill vi skal få lov til å blakke oss på. Det er derfor mye bedre å bruke opp alle pengene sine på hest eller lotto eller oddsen eller spilleautomater - så lenge det ikke brukes opp på kortspill. Eller stryk det. Det er faktisk lov å spille kortspill om penger, som for eksempel bridge, så lenge det ikke er poker.

Ja, jeg skal faktisk sette opp en liste nå over ting man har lov å bruke opp alle pengene sine på her i landet:

• Lotto. Her får til og med det statlige Norsk Tipping lov til å reklamere med "Du kan ikke vinne hvis du ikke spiller! :D:D:D:D:D". Men spillegalskap er staten veldig bekymret for.
• Oddsen. Flere enn meg som kjenner folk som spiller bort 2000-5000 kroner i måneden på oddsen? "Vi taper aldri" er helt rett - Norsk Tipping taper aldri på oddsen.
• Trav. Av en eller annen grunn aldri Derby, men trav. Hesteveddeløp går for å være en av de store, stygge ulvene når det gjelder spillegalskap i for eksempel England og USA. "Going to the tracks" er i seg selv negativt - men i Norge viser vi trav på riksdekkende TV. Jada, det er spennende. Jada, for å vinne over tid kreves innsikt og kunnskap. Og jepp, det er akkurat det samme som det kreves i poker. Jeg kjenner også her folk som bruker opp mot 10.000 i måneden på trav. Mye får de igjen, mye mister de. Men
  
• Lyntoto. Jada, jeg vet at dette også er trav - men dette er da en maskin som velger mer eller mindre vilkårlig hvilke hester du skal satse på. Dette skal være mindre skadelig og tilfeldig enn poker? Fuck you.
• Spilleautomater. Giske - Norges desidert dårligste statsråd så lenge jeg har levd - har tross alt skiftet ut de "farlige" automatene - og skaffet et statlig monopol. Way to go, Giske. Det hjelper sikkert alle de som nå benker seg rundt de automatene i stedet for de forrige. Det er ikke til å komme fra at det finnes en god del mennesker som bruker tusenvis av kroner på én dag på automater - der det er helt tilfeldig om de vinner. Men de er lovlige. Fantastisk.
• Keno. Her vil jeg gjerne sitere en Arthur Reeber, en profesjonell gambler: "I wouldn't play it with Monopoly money, and I hope you never will." Et spill en garvet gambler ikke ville rørt med falske penger er altså lovlig i Norge. Fantastisk

Sjur Hansen i Dine Penger skrev en glimrende kommentar for drøyt to år siden om statlig monopol på spilling. Han har selvfølgelig helt rett: Staten er ikke egentlig bekymret for at nordmenn spiller for mye. Hadde staten vært det, hadde de vært bekymret for at vi er det landet i verden med nest flest Lotto-spillere per innbygger, og latt være å tillate reklame for Flax, Lotto og andre spill. At poker er ulovlig, skyldes først og fremst at staten har problemer med å regulere det, altså å skattlege og kontrollere hver krone som skifter hånd, ikke at folk taper penger på det.

For tape penger skal man gjøre til staten.