EU-debatten fikk en ny gnist i helgen, da det ble kjent at Island høyst sannsynlig kommer til å søke EU-medlemskap. Det burde ikke være noen overraskelse, strengt tatt; den nye regjeringen er sterkt EU-vennlig, og med tanke på hvor hardt Island ble rammet av finanskrisen, forstår jeg godt hvorfor de vil ha sikkerheten Euroen og fri adgang til EUs indre marked gir et land som i stor grad lever av eksport av råvarer. Dette kan gjøre EU og EØS et hett tema i høstens valgkamp - og jeg håper da også at det er tilfelle. Det er 15 år siden sist det i det hele tatt var på dagsorden, og det er tross alt et utrolig viktig spørsmål.
Grunnen til at det får så stor betydning for Norge om Islan blir EU-medlem, er at EØS per dags dato består av Norge, Island og....Liechtenstein. Ikke noe vondt ment om Liechstenstein (hvis man ser bort fra at kvinner fikk stemmerett i 1984 da...), men de er og blir en lilleputtnasjon med en BNP som knapt kan sammenliknes med en norsk kommune. Per dags dato overvåker i stor grad Island og Norge hverandre; uten Island vil Norge overvåke seg selv.
Så hva skal Norge da gjøre? Vi har strengt tatt tre valg: Vi kan dra en Sveits og bli helt selvstendige, forhandle om alt som er av handelsavtaler på nytt, og være totalt nøytrale i Europa; vi kan bli i EØS som nå, men sannsynligvis betale mer for medlemsskapet ettersom Island forsvinner og EU dermed utvides - uten at vi har noe mer å si enn nå; eller vi kan bli fullverdige medlemmer av EU, med alle fordeler og ulemper det innebærer.
Argumentene for og mot EU er velkjente for alle som følger med politisk, så jeg skal ikke gjenta det nå. Men etter min mening er vi nødt til å ta debatten. Hvis Island blir medlem - og veien fra søknad til fullt medlemskap for Island vil være kort - så er EØS ikke lenger en fungerende organisasjon.
Selv er jeg positiv til EU-medlemskap av grunner jeg ikke skal gå inn på her. Men uansett utfall er vi nødt til å ta en debatt om dette nå - og aller helst ser jeg at det blir en stor del av valgkampen.
