Lovlig vs Ulovlig Nedasting; Bil vs Offentlig Transport

I dagens Dagbladet kan vi lese en artikkel av Terje Mosnes om nedlasting i Norge - der platebransjen, representert ved Elin Aamodt, har konkludert med at folk egentlig ikke vil drive med ulovlig nedlasting.

Dette burde ikke komme som noe sjokk i og med at nedlasterne selv har sagt dette i årevis, men i stedet for dermed å si "Greit, de hadde rett, vi tok feil, la oss høre hva de vil ha", kommer Elin med følgende kommentar: "Vi blir jo ofte møtt med en påstand om at folk laster ned ulovlig fordi det ikke finnes gode nok lovlige tjenester. Undersøkelsen viser altså det stikk motsatte." Bakgrunnen for dette er altså en undersøkelse gjennomført av Norstat, på vegne av GramArt, som viser at bare fire prosent tror at grunnen er mangel på gode alternative tjenester.

I beste fall er dette basert på uvitenhet - i verste fall på løgn. Det kan godt hende at det finnes de som aldri igjen ville gått over til å betale en krone for musikk og film - men de aller fleste vil bare ha tilgjengeligheten dette innebærer - de betaler gjerne for det. Dette er lett å illustrere med enkelte FTP-servere og torrent-sider hvis navn jeg foretrekker å holde hemmelig: Man må ha en viss Upload:Download-ratio, og hvis den er for lav kan man kjøpe seg høyere rating. Man betaler altså for å få lov til å laste ned. Selvfølgelig en del mindre enn om man skulle kjøpt alt sammen, men det er faktisk også uvesentlig.

For plateselskapene hevder at man ikke kan konkurrere med "gratis" - men tydeligvis kan man det. Noen av disse serverne står for nedlasting av en dimensjon platebransjen ville DRØMT om å få hånd på - og de betaler fremfor å bruke gratisalternativer som Limewire og TPB fordi det for det første er mye søppel der, for det andre ikke er spesielt raskt, og for det tredje er uoversiktlig i forhold til de beste sidene og serverne.

Men hvordan kan plateselskapene konkurrere på pris med slike siter? Det kan de selvfølgelig ikke. De har ikke mulighet til å konkurrere på pris. Men de kan konkurrere på tilgjengelighet. Slike sider er (ennå) ikke åpne for alle, og de har ikke alt tilgjengelig øyeblikkelig - men det kan plate-, film- og spillselskapene ha. Det er ingenting i veien for at Scrubs streames samtidig som det sendes på TV; det er ingenting i veien for at en film slippes i dårligere format for nedlasting samme dag den slippes på kino; og det er ingenting i veien for at det åpnes for at spill kan lastes ned direkte samme dag det slippes - kanskje før, med aktivering på slippdato. Å ha tjenester som dette, der det er enklere å finne frem til filmer, spill, serier og andre ting enn det er på gratistjenester, vil folk betale for. De må regne med at fortjenesten per avspilling er lavere enn i dag - men slik er det også med aviser! Nettaviser er en del av hverdagen i mye større grad enn før, papiravisene taper opplag. Dette er en del av en digital hverdag, og det er ingenting å skamme seg for!

Men hvordan vet jeg at folk vil betale for tilgjengelighet?

Fordi mennesker i Norge har bil. Jepp, jeg nevnte det i overskriften: Folk har bil. Og det har faktisk alt med saken å gjøre. Det koster vanvittig mye å ha en bil - selv et billig skrap. Uten nedskriving av verdi er bilen et pengesluk av dimensjoner og koster tusenvis i løpet av en liten måned. Til sammenlikning koster et månedskort som dekker hele Oslo, Akershus og Østfold på NSB rundt femten hundre. Hvorfor tar man ikke da tog og annen offentlig transport i mye større grad? Svaret er enkelt: Fordi det er mer lettvint å ta bil. Det er lettere å ta bil til butikken, til jobb, til frisøren, til skolen, til hundeutstillingen og til tanta på Toten - og dermed betaler vi heller litt ekstra for at det er lettvint.

Så den neste personen som sier til meg at folk ikke vil betale mer bare fordi det er enklere kan enten selge bilen og begynne med offentlig transport - eller holde kjeft.