Smakens Forfall?

Alt var så mye bedre før. Det er en parole som går igjen hos de eldre. I hver eneste generasjon. Jeg har lenge tenkt at den dagen jeg ser rundt meg og tenker at alt var så mye bedre før, den dagen har jeg virkelig blitt gammel. Derfor ble jeg nesten deprimert for noen dager siden, da jeg leste en artikkel som omhandlet mp3-lyd i VG: Det står at ungdom foretrekker mp3-lyd.

For å forklare: mp3-lyd er komprimert lyd, der en del av informasjonen er fjernet fra filene. Som en stor fan av SACD gjorde det vondt å lese at ungdom faktisk foretrekker lyd av dårligere kvalitet. Ren lyd ble med andre ord sett på som mindre behagelig enn komprimert, og til tider noe forvrengt, lyd. For meg er det komplett uforståelig. Noe av gleden jeg finner i å høre på musikk, er å se for meg lydbildet - det være seg om jeg hører på Arctic Monkeys eller på Röyksopp - så hvordan noen kan synes at det er positivt for lyden å fjerne detaljer virker merkelig for meg.

Det samme gjelder ting som Grandiosa. "Grandis" er Norges mest kjøpte pizza. Den består av papp, smeltet gulfett og rosafarget meldeig - nå med og uten røde plastbiter. Den kan være grei å spise når man er fyllesyk og bare trenger å få i seg mat som ikke smaker spesielt mye, men det kan vel knapt kalles en kulinarisk opplevelse. Det finnes mange ferdigpizzaer som er bedre, og ikke minst: Det tar like lang tid å lage seg en egen pizza som er mye bedre. Kjøp en ferdig bunn, legg på det du vil - og vips! En god pizza. Men mange foretrekker Grandiosa. De foretrekker mangelen på smak. De foretrekker følelsen av papp og plast fremfor ordentlig pizza. Mennesker er merkelige.

Det kanskje verste eksempelet fikk jeg mens jeg bodde i USA. Vi var en vennegjeng som var på "state fair" i Iowa, og der var det en bonde som sto og solgte - blant annet - ferske jordbær. En av kameratene mine nevnte at han aldri hadde smakt ferske jordbær, og jeg kjøpte straks en kurv til hver av oss. Reaksjonen hans overrasket meg. Han sa: "Hmm...de var ikke så verst til å være frukt" [de er strengt tatt bær, men ja...] "men de smakte ikke skikkelig jordbær". Og ja, jeg er klar over at han ikke snakker norsk, og at dette derfor ikke er et direkte sitat. Han foretrakk altså sukkertøy med jordbærsmak fremfor jordbær, og ikke bare dét: Han syns jordbær smakte mindre naturlig enn kunstig jordbærsmak. Jeg visste ikke hva jeg kunne si.

Samtidig vet jeg jo at mange eldre foretrekker LP-plater på grunn av nostalgien man får av knitringen. Det er ikke noen tvil om at LP gir en veldig korrekt gjengivelse av lyd, for all del, men man får ikke fullt utbytte av det med mindre man har en god platespiller - og med mindre LPen er støvfri. Alikevel hører jeg folk si at det er så "koselig" med knitringen fra de gamle, støvete platene som spilles på relativt dårlige platespillere. Det er med andre ord lite som har forandret seg.

Kanskje er det jeg som er for kresen som liker ren lyd, fersk frukt og pizza laget fra bunnen. Kanskje er det samfunnet som forandrer seg for fort til at jeg klarer å følge med.

Kanskje jeg rett og slett begynner å bli voksen.