Jeg har til stadighet fått høre at problemet i finanskrisen er at man har blåst opp valutaen. Hele problemet skal visstnok ligge i at man gikk bort fra gullstandarden. For å forklare for de som ikke vet: Før hadde en nasjons valuta verdi etter gull. En viss sum penger - la oss ta utgangspuntet i én krone - skulle representere en viss verdi i gull. Staten stilte sedlene som garanti for denne summen gull, og man skulle når som helst kunne veksle inn disse sedlene eller myntene i en tilsvarende gullverdi. Fordelen er selvfølgelig at man på denne måten ikke får inflasjon av den typen man har nå; man kunne heller ikke lånt ut penger man ikke hadde. Det kan nok virke forlokkende på mennesker som ser etter enkle forklaringer at alt som skulle til, ville vært å beholdt gullstandarden, så hadde vi aldri fått sånne problemer som dette. Og det kan godt hende at de har rett i akkurat dét; det kan godt hende at akkurat de problemene vi har i dag, ville vi ikke ha fått. Men det er andre problemer.
Gull har ingen verdi i seg selv. Gull er ikke spiselig, og det har få funksjoner annet enn som elektrisk leder og som utsmykning. Grunnen til at det har fått innpass som "betalingsmiddel", er rett og slett at det har vært sjeldent, at det har vært fint å se på, og at det ikke ruster og dermed ikke er forgjengelig. Det er altså en valuta vi verdsetter for valutaens del. Vi brukte det fordi det var lettere for en person som solgte skinn å bruke mynter, enn å måtte bytte til seg varene han trengte mot skinnene han hadde med seg - kanskje via en hel haug andre personer. Man trengte en felles valuta, noe som ikke hadde noen egenverdi og ble brukt til noe, og som samtidig ikke var så vanlig at man bare kunne plukke det opp på veien til markedet. Valget falt på gull. Etterhvert ble det imidlertid lite praktisk å måtte veie gull når man skulle en tur på butikken, og det ble laget mynter som skulle være av en viss verdi. Til slutt gikk dette over i sedler som representere en viss vekt gull - i stedet for pregingen av gullmynter til en faktisk verdi. Til sist gikk man bort ifra hele prinsippet om at valutaen skulle være verdt en viss mengde gull. Valutaen fikk en verdi i seg selv.
Men det utgjør ingen forskjell i praksis. Gull ville vært en internasjonal valuta, der de som produserte gull i bunn og grunn bare hadde trykket opp nasjonal rikdom, mens andre land ville måtte bytte til seg gull mot andre varer. Akkurat som valuta i dag. Den eneste forskjellen er at mens man før hadde en valuta som hadde garanti i gull, har man nå en valuta med garanti i statens generelle økonomi. Det er dermed opp til hver enkelt å vurdere hvor sikker økonomien er. Det er dette som sørger for svigninger i valutakurser - tilbud og etterspørsel basert på valuta som handelsvare.
Og det ville fremdeles vært inflasjon og deflasjon. Hvis man har et visst marked, la oss si tusen tonn varer av identisk verdi, for enkelhets skyld, og en viss andel gull, la oss si et tonn. Da har et kilo gull den samme verdi som et tonn av den aktuelle varen. La oss si at et gram gull er en dollar, og at denne varen derfor koster en dollar per kilo. Hvis man så klarer å utnytte naturressursene på en bedre måte, og dermed får to tusen tonn varer, så betyr dette at man har en viss mengde varer, og en viss mengde valuta (og valutaen er jo fastsatt av hvor mye gull man har), så må én av to ting skje: Enten må man tilføre mer valuta på annet grunnlag, eller så vil valutaen bli verdt halvparten så mye - for plutselig skal jo et tonn gull brukes til å betale for to tusen tonn varer. Hvis man fremdeles skal ha en dollar for en kilo av den aktuelle varen, så har man bare valuta til halvparten av varene hvis en dollar fremdeles skal representere et gram gull. Man må altså enten bare få en halv dollar per kilo, eller man må få to dollar for et gram gull. Dette er bare for å ha nok valuta til å betale for de aktuelle varene. Med andre ord: Man får inflasjon. Akkurat som i dag.
Jeg prøver ikke å late som jeg vet hva som skal til for å komme seg ut av dagens finanskrise. Men gullstandarden er uansett ikke en løsning.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar